Denne vesle juvelen hadde en lang gestasjonsperiode for den endte opp i den formen vi hører nå. Camille Saint-Saëns hadde ikke tid til å skrive scenemusikk til en Molière-produksjon, og anbefalte sin elev Gabriel Fauré for dette formål. Denne skrev i 1893 en sicilienne for kammerorkester, som imidlertid aldri ble oppført, da teatret gikk konkurs. Noen år senere arrangerte komponisten selv stykket for cello og piano, samtidig som det også ble omarbeidet for fullt orkester. Steven Isserlis og Pascal Devoynon spiller for oss.

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.