Faktisk.no viser en akademisk, nedlatende forakt i møte med legitim bekymring

VG, Dagbladet, NRK og TV 2 står bak faktasjekktjenesten Faktisk.no. Faktasjekktjenesten viser en særdeles begrenset menneskeforståelse når de velger å brunbeise facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» med over 140 000 medlemmer. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Det finnes en følelse som er langt farligere enn sinne. Mens Faktisk.no presiserer faren ved sinte kommentarfelt og sidestiller sinne med hat, er i virkeligheten kjølig forakt langt farligere. Den nedlatende holdningen er oppskriften på økt polarisering og konflikt.

Faktisk.no har gått grunnleggerne av bak facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» i sømmene.

Oppsummert viser gjennomgangen at:

Flere av dem som styrer «Folkeopprøret» er eller har vært aktive i innvandrings- og islamfiendtlige grupper. Der har de kommet med negative karakteristikker av innvandrere og muslimer.
Både grunnlegger Knut Amundsen og administrator Ole Kristian Sivertsen har vært aktive på Facebook-siden til den høyreradikale og islamfiendtlige organisasjonen «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN).
Flere av administratorene og moderatorene har hetset navngitte politikere som Gro Harlem Brundtland (Ap), Erna Solberg (H) og Abid Raja (V).
Noen er aktive i anti-barnevernsgrupper, mens andre bidrar til å spre konspirasjonsteorier om vaksiner.

Når Faktisk.no blar fram gammelt grums om initiativtakerne bak facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet», er det med samme kjølige nedlatenhet som Solberg og hennes statsråder møter velgerne med. Det handler om et ønske om å sverte og delegitimere, snarere enn å forstå opprøret og hvorfor det har enorm oppslutning.

Regjeringen har begått en stor feil ved å oppnevne statsråder som reagerer med nedlatenhet når velgerne reagerer på at de etter tur framstår som privatpraktiserende synsere i temaer fra håndtering av IS-deltakelse til skole og klima. Når regjeringen kaster seg på trenden med å se ned på vanlige folk, er det høyst forståelig at den samtidig opplever tidenes velgerflukt og oppblomstring av kritiske grupper.

Faktisk.no gjør seg i liten grad fortjent til betegnelsen ‘intellektuelle’, som tilsynelatende er det de etterstreber. De viser at de verken forstår tankemåten eller appellen bak «Folkeopprøret mot klimahysteriet». At initiativtakerne ikke en gang har tenkt på å fjerne gamle facebook-kommentarer og tweets vitner kanskje om at de er lite forutseende for hva en faktasjekk av dem ville medføre, men det vitner like gjerne om et behov for å bli forstått i den frustrasjonen de har formidlet i ulike saker som bunner i en opplevelse av reell urettferdighet.

Faktisk.no og den sittende regjeringen går i samme psykologiske felle gang på gang. De svikter i å forstå et tankesett som er ørlite annerledes enn deres eget. Da evner de heller ikke å innse at Klimaopprøret presenteres på en måte som mange mennesker både gjenkjenner og bifaller.

For svært mange mennesker er det urettferdig på grensen til det ubegripelige at Norge bruker enorme summer på innvandrere som ikke ønsker å integreres. Det er ikke fordi de hater alle muslimer, men fordi de opplever de negative konsekvensene av innvandringen. De bor tettere på, de frykter for egne barns sikkerhet, de er fortvilet og sinte over å ikke bli hørt når de forteller om det som skjer.

På samme måte er det ubegripelig for mange at regjeringen bifaller klimatiltak i milliardklassen tilsynelatende uten å stille spørsmål verken ved kostnad eller effekt. For folk som har en alminnelig arbeidshverdag, tjener sin lønn og betaler sin skatt, synes det langt fra urimelig å ville ha svar på hvorfor klima plutselig skal prioriteres langt foran miljø generelt og nærmiljø spesielt. Regjeringen glemmer at nordmenn er et folk som bor og lever nær på naturen og dens ressurser, med stor kjærlighet til begge deler. Kjærlighet forsvares med frustrasjon og sinne fordi den er viktig. Ikke fordi den er stygg eller urimelig. Å brunbeise folks kjærlighet til sitt eget land er mer enn nedlatende, det er foraktende.

Det er enkelt å sitte som akademiker på Stortinget eller i Faktisk.no, ha en lønn som strekker til og vel så det, og bo i bydeler der innvandrerne drikker kaffe latte og er like vellykket som dem selv. Inni boblen av makt og vellykkethet er det kanskje vanskelig å forstå menigmanns frustrasjoner over tiltak og avgjørelser foretatt der inne – uten syn for livet der ute. Men tror man seg i stand til å beskrive verden rundt seg og forstå den, er det faktisk helt avgjørende å kunne sette seg i en annens sted. Det må være mulig å gjenkjenne at også dere, før filing og sliping av personligheten deres gjennom forelesninger og seminarer og hagefester, evnet å skjønne at ord ikke er farlige i seg selv, men oftest et uttrykk for følelser.

Opererer man til daglig i et ikke-akademisk miljø vet man godt at ord er uttrykk for frustrasjoner, gleder og hverdagslighet. Man vet at det er forskjell på en overfallsvoldtekt og klyp i rompa, og man vet at vindmøller både ødelegger natur og dyreliv. Klart det er naturlig å bli forbannet når man til stadighet skal belæres om det motsatte av mennesker som aldri beveger seg verken i farlige bydeler eller i utkantstrøk. Faktisk.no bør ikke være særlig imponerte av egen menneskeforståelse. Ikke regjeringen heller. Menneskeforståelsen deres er nedlatende, kald og foraktfull.

Mens sinne ofte er uttrykk for legitim frustrasjon over urettferdighet, har forakten en tilleggsdimensjon. Den innebærer alltid en følelse av nedlatenhet. Den som forakter føler seg bedre enn den andre, hevet over den andre. I parterapi sies det ofte at sinne er en likeverdig følelse det går an å jobbe seg gjennom, mens når konfliktene i samlivet har gått så langt at den ene forakter den andre, da er brudd det beste alternativet. Det er ingen grunn til å se annerledes på forholdet mellom maktpersoner og menigmann.

I skrivende stund har Faktisk.no 42.949 følgere på Facebook, mens Folkeopprøret mot klimahysteriet har 144.448 medlemmer. Tallene samsvarer godt med forholdstallet mellom menigmenn og akademikere. Det er fremdeles bare 1/3 av Norges befolkning som har universitets- og høgskoleutdannelse. Resten forstår godt at ord bare er ord, men at det er handling som teller. Så er det opp til mindretallet å vurdere hvorvidt den vil lytte til majoriteten av alminnelige borgere, snarere enn å sverte dem alle for å rope opp om opplevd urett. Men det er vanskelig å lytte til noen man ser ned på.

Kjøp T-skjorten her!