Sverige er et land uten språk. Når man leser om rovmordet på det eldre ekteparet i Långared utenfor Allingsås, er det som en krim fra virkeligheten.

Uhyggen oppstår på to plan.

Det ene er selve forbrytelsen, som kalles et «rovmord». SVT Aktuelt opplyste torsdag kveld at ekteparet skal ha blitt «grymt torturerad» før de ble drept.

Man kan bare tenke seg hva ekteparet har gjennomgått. Hvilke redsler.

Det andre uhyggelige er svenske mediers dekning av rovmordet. Det er hva svenskene ville kalle «skakande», men beskrivelsen i svenske medier er nøytral, saklig, distansert. Man tør ikke slippe hendelsene inn over seg. Dermed blir det noe merkelig ikke-empatisk i skildringen av forbrytelsen. Man skriver at misjonshuset var åpent, og viser bildet av sjokkerte lokale innbyggere. Men selv greier ikke pressen gå inn i saken.

Det er den andre uhyggen.

Den tredje uhyggen er at man må gå til alternative nettsteder for å få detaljert informasjon om hva som har skjedd.

To menn ble arrestert torsdag kveld, og ytterligere en person fredag. Men hvem er de? Svenske journalister nøyer seg med å referere at politiet ikke vil gi noen kommentar. Det er standardsvaret. Journalister har vanligvis ikke noe problemer med å få frem informasjon, men i slike saker er det tyst.

Et alternativt nettsted, realisten.se, har detaljert kjennskap til de pågrepne, og deres rulleblad, så detaljert at de må ha gode kilder i politiet. Realisten.se er nasjonalsosialistisk.

Så langt har det kommet med ytringsfriheten i Sverige.

Da begynner omerta å gå på demokratiet løs.

En som har fulgt den svenske tragedien over mange år er snaphanen.dk. Rovmordet i Långared er ikke enestående.

.Två anhållna för brutalt dubbelmord på lantbrukarpar, Polisen: Paret har utsatts för grovt våld, Ett samhälle i chock.Døden har en årsag, hæmningsløs, barbarisk vold, men ingen navne. Her er navnene i free-lancepressens ikke-stuerene versioner: Zigenare gripen för dubbelmordet i Långared, Zigenare gripen för att ha torterat äldre svenskt par till döds. En mordmisstänkt är en 23-årig polsk medborgare Andrzej Piotr Bak.

Miroslav Dudic, den såkaldt «32-årige», blev for kun fire et halvt år siden dømt for «den absolut värsta misshandel jag någonsin sett under alla mina år som polis», siger en betjent Sven Alhbin.For mig er det som at være tilbage i mareridtet i Småland for otte år siden: Bondemorden 2003: Rolf Nilsson samt Yngve Kristensson och Arne Salomonsson är bönder som blivit mördade i trakterna runt Småland av invandrare 2003-2004. Fotoet er fra da jeg krydsede mine gamle spor i Småland i foråret 2011 og lod tankerne gå tilbage til tre rovmord på bønder 5 måneder. Hvornår lærer alle disse godtroende, forsvarsløse mennesker, at ingen forsvarer deres liv og helbred, hvis de ikke selv gør det? Hvornår lærer de, at deres «tillidsvalgte» er livsfarlige ? Hvordan skal gamle, dybt troende bønder bringes til at indse det ?

Det er noe fasansfullt over det som skjer i Sverige. Både det som skjer konkret med ofre, og tausheten rundt forbrytelsene. Myndighetenes og medienes passivitet gjør borgerne hjelpeløse.