Euroen står foran en krise og vi har bare sett begynnelsen, spår Harvard-professor Kenneth Rogoff. Han er en av de tyngre navnene på NHOs årskonferanse.

Rogoff sitter i skrivende stund ved siden av undertegnede i foajeen på Operaen i Oslo. Han skal i ilden i første del av programmet og konsentrerer seg. Tittelen på hans innlegg (og hans nye bok) er: This time is different.

Alt er annerledes.

Rogoffs hovedkritikk av EU er at politikerne later som om alt kan fotsette som før. De kaster gode penger etter dårlige, og tror at staten kan kjøpe gjelden og holde långiverne skadefrie. Det er en umulighet. Långiverne må ta sin del av støyten. Man kommer ikke ut av en gjeldskrise uten restrukturering av gjelden, sier Rogoff.

Derfor er Irlands kjøp av bankgjelden et skoleeksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Det er å utsette krisen. Men derved blir den bare dypere og lengre.

En krise av denne type varerer normalt en ti års tid. Hvis man sier at krisen begynte i 2007, vil den altså vare til 2017. Er Europa forberedt på det? Svaret er nei.
EU er ikke forberedt på noe som helst. Uviljen mot å «bite the bullet» og ta de harde valgene er moderne europeeres store akilleshæl. I stedet legger man skylden på ondsinnede spekulanter.

EUs oppførsel var presis den samme da krigen i Jugoslavia brøt ut. Man så katastrofen komme, men greide ikke foreta seg noe som helst.

Rogoff tror eurosonen overlever. Han sier det vil være en politisk katastrofe hvis Tyskland skulle trekke seg ut. Men hvis tyskerne får valget mellom egen suksess og å betale kalaset for andre nasjoner, er ikke valget så veldig vanskelig. Noe har skjedd i Tyskland med hensyn til selvbevissthet. I årevis har kommentatorene skrevet om den økonomiske kjempen som har vært en politisk dverg. EU kan komme til å oppdage at det ikke lenger er tilfelle. Tyskerne har fått tilbake en selvebevissthet og vil bruke den.

Rogoff skribler på sitt innlegg. Red. kommer tilbake fra Operaens trådløse sone.