Hans Rustad Dommerne venter Men skriket er muret inne i kolde stener Sorgen en blind tigger i islagte gater der han hører vindene fra de skyldiges skoger De har gått fra sine senger fra gatene og restaurantene og skrev intet til avskjed Mens Dommeren venter fylles hans hjerte av Sorgens musikk av stenenes skrik og han kjenner […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
