Hans Rustad Ord lever, røster lever ikke i stemningens kvelende lykke sansenes bølge av salighet men bare i stillheten – født av stillhet som havet lyttende til sin egen taushet ikke stillheten når lyd forstummer ikke i skyggen bevisstheten uten bevissthet men stillheten når lyd opphører å eksistere øyeblikket ved kilden eller øyeblikket i gaten når larmen […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
