Ellen Skarsbø Moen er blant VGs mest profilerte journalister. Hun har fulgt Bhatti-saken og til dels skrevet skarpe kommentarer. Hennes oppsummering er merkelig, ujevn og etterlater flere spørsmål. Hun foretar ingen selvstendig vurdering av om Bhatti burde vært dømt for terror. Er det for politisk risikabelt? Blander opportunisme seg inn også i Norges første terrorsak?

Man må spørre, for Skarsbø Moen, som ellers har en skarp tunge, åpner med noen betraktninger om Bhattis omgjengelighet. På vei ut av rettssalen blir de stående ansikt til ansikt og Skarsbø Moen registerer hans «rolige og varme øyne»

Den lette gangen, kroppsspråket, alt vitner om en blid og omgjengelig person. Det setter handlingene hans i et enda mer grotesk perspektiv.

Skarsbø stiller seg selv på sidelinjen og skyver dommen foran seg. Det virker som om hun siterer, men det står ikke anførselstegn.

Å skyte mot en synagoge, er ingen terrorhandling ifølge loven. Men handlingen kan oppfattes som en trussel om at en terrorhandling kan komme i fremtiden.

Det (skytingen mot synagogen) er heller ikke nok til å få Bhatti dømt for trusler om terror

Truslene må skape «store problemer og merkostnader for det sivile samfunn», siterer Skarsbø Moen. Det er en merkelig formulering. Trussel mot det lille jødiske samfunnet er åpenbart ikke nok. Hva er det lovgiverne har tenkt seg. Kvantitet? Penger, menneskeliv? Eller frykt i befolkningen? Skarsbø Moen siterer og viser lovens merkelige vurdering, men tar ikke noe oppgjør eller kritiserer loven.

Hun sier selv at:

Dommen kan sees på som en kommtar til den politiske situasjonen etter 11. september. Dommer Kim Heger viser til den politiske situasjonen som oppsto internasjonalt etter terrorangrepet.

Her insinuerer Skarsbø Moen at dommer Heger stiller seg kritisk til politikernes (over-)reaksjoner. Det ville vært all mulig grunn til å forfølge denne problemstillingen, men det gjør ikke Skarsbø Moen. Hun siterer istedet – passivt og feigt – fra premissene.

Borgere med muslimsk bakgrunn har følt seg urettmessig forfulgt og terskelen vår for overvåking og registrering av personopplysninger er blitt lavere.

Det kan virke som om dommer Kim Heger har foretatt en politisk vurdering av lovbestemmelsene mot terror og at VG følger denne vurderingen lojalt. Heger/VG mener muslimer er ofre for vestlige politikeres overdrevne frykt. Fordi Bhatti også er musliim får man mistanke om at vurderingen av terrortrusselen er politisk farget.

Det er oppsiktsvekkende at Skarsbø Moen stiller sin vankelmodighet og opportunisme til skue på kommentarplass.