Før tirsdagens dokumentar hadde BBC skapt forventninger om de skulle vise oss sannheten om innvandringen i Storbritannia. Så innfridde de? Med ett ord: Nei.

Programmet var en suppe av flinke og pene skoleelever i multikulturell skole, jordbærplukkere fra Bulgaria og økonomer som sa at innvandringen var lønnsom for landet.  Dokumentaren åpnet med å informere om at 160.000 rumenere og bulgarer allerede hadde kommet til landet før 1. januar. Vel, Daily Mail opplyste lenge før jul at det var 200.000 på plass, så det var intet nytt.

Nesten alle spurte syntes at innvandring var bra og det eneste de egentlig hadde å utsette på saken var antallet som kom. De viste selvsagt et klipp fra Enoch Powells tale «rivers of blood» fra 1968 som stanset enhver debatt om innvandring i de påfølgende 40 år. Nigel Farage sa at Enoch Powell hadde hatt rett.

Gårdbrukeren sa at han ikke kunne drive jordbærproduksjon uten billig arbeidskraft fra øst-Europa.  Det stadig tilbakevendende argumentet om at «britene vil ikke utføre dårlig betalte jobber og har ingen arbeidsmoral».

Økonomen og tidligere Cabinet Secretary (som Sir Humphrey i Yes – Prime Minister) Lord Gus O’Donnell (kjent som GOD etter initialene) sa at vi skyter oss selv i foten hvis vi ikke slipper inn de flinke og dyktige innvandrerne. Han jobbet forøvrig i regjeringen med Tony Blair og har bestandig ment at innvandring er lønnsomt.

Fokuset flyttet seg til studenter som utgjør den største gruppen av innvandrere i Storbritannia. Jukseskoler som ikke eksisterte men som utstedte falske visa til studenter som ikke kunne uttale navnet på valgt college i samtale med grensekontrollen. Deretter var det bekymring om universitetene som går glipp av studieavgiftpenger og som var redde for at utenlandsstudentene ikke ville føle seg velkomne.    

Så ble det fokus på antallet innvandrere igjen. Historien om de 13.000 forventede polakkene som ble til én million.

Dagens regjering har en målsetting om netto innvandring. Dette er blitt et problem da folk ikke lenger forlater landet i samme grad som før. I en undersøkelse mente 47% at innvandringen er dårlig for økonomien. Nå er innvandringen bra for noen men ikke for alle, sa politikerne. Tilfeldige spurte briter svarte at de heller ville betale mer skatt enn å få flere innvandrere.

Curry. En britisk favoritt på linje med Grandiosa i Norge. Stor industri med 4,5 milliarder pund i året. Kokkene fra Bangladesh må nå tjene over 30.000 pund i året, være kvalifiserte og snakke engelsk hvis de skal kunne innvandre som «spesialister». Annengenerasjon er ikke interessert i å jobbe på kjøkken og vil heller motta trygd enn å lage curry. Huff og huff – snakker om «innvandringsproblematikk».

60% av første-  og annengenerasjonsinnvandrere vil ha reduksjon i innvandringen på grunn av kamp om jobbene.

Det var få innslag med de negative konsekvensene av masseinnvandringen og de var for det meste fokusert rundt rumenere som hang på gata i store grupper om kvelden og alt søppelet som ble liggende strødd rundt omkring. Det var litt om spenninger mellom etniske grupper (hovedsakelig mellom slovaker og rumenere). Islam ble ikke nevnt, heller ikke økt kriminialitet, grooming, voldtekter, henteekteskap, segregering og ghettofisering, mord (Lee Rigby), menneskerettighets-rettsaker hvor de får bli i landet hvis de har medlemskap på treningsstudio osv.

Vi fikk vite at 13% av befolkningen er innvandrere (en åttendedel) selv om de fleste gjettet at det var høyere. Definisjonen av innvandrer ble ikke nevnt, men siden vi vet at 13% er andelen utenlandsfødte som er bosatte i Storbritannia, så er det dette som må ha blitt lagt til grunn. Så hva folk selv ser og opplever som innvandrere er ikke den definisjonen som BBC foretrekker.

Kommentaren i The Spectator oppsummerer det hele:

«The reason the BBC can never talk honestly about the immigration problem, in other words, is because it is largely responsible for shaping the cultural and dialectical mindset which made it possible.»