Document er i Kongens by, i anledning årsmøtet til Trykkefrihedselskapet. Daniel Pipes fikk årets pris. Det blir mye sosialt, og lite tid til skriving. Forbindelse til server har også vært treg.

Det er uhyre viktig å treffe mennesker fysisk, det setter i gang noen prosesser. Det er mye som sker, som man sier i Danmark. Noe vil også vise seg på denne siden, i form av nye penner, håper jeg. Det vi mangler er alternative stemmer som kan fortelle hva som skjer i våre naboland. Det folk forteller fra Sverige feks. er noe helt annet enn det som står i norske aviser, svenske også for den del.

Hvis det er noen som bor i utlandet, og ønsker å skrive om hva som skjer, så er jeg interessert i samarbeid. Det bør helst være folk med en viss tilknytning til Norge, for å kunne skrive interessant for norske lesere. Det er altså et stringerkonsept jeg ser for meg, av folk som reiser, er bosatt i utlandet. Hvis noen er på tur i Marokko feks. – hvorfor ikke skrive et reisebrev? Fordi journalistikken er blitt glattpolert, og unnviker det personlige, er det det vi savner: personlige stemmer. Noen av de beste journalister har alltid lagt noe av seg selv i skrivingen.

Det private/personlige er en hindring: folk har mye interessant å fortelle om sin nære krets, som kan si mye om utviklingen. Men man kvier seg for å utlevere seg selv eller andre. Det går an å bruke pseudonym når man skriver, eller omskrive og gi folk andre betegnelser. Det gjøres jo hele tiden.

Ellers er det godt å komme seg ut av landet en gang i blant. Man puster lettere i Kongens by.