låner fra sigurd hoel: tanker i mørketid

Det er alltid slik at erkjennelsen sitter langt inne. Man må gå over situasjonen igjen og igjen. Analysere, se på den med nye øyne. Vri og vrenge. Tygge på ord, kjenne om de bærer. Man blir rebuffed, avvist, og gnages av tvil. Inntil en ny stor hendelse ryster en inntil det innerste.

Bagdad-bomben var en slik hendelse. Nå «venter» man bare på at en lastebil med sprengstoff skal gjenta angrepet på marinesoldatene i Beirut i 82 var det vel, der rundt 240 soldater ble sprengt i lufta. Noen tenker allerede hva de skal si: At USA må komme seg ut før man blir sugd inn i et nytt Vietnam. Herbert i NYTimes trekker allerede den parallelen.

Men sammenligningen med Vietnam won’t do. Dagens verden er et different ball game.

Totalitær ideologi
Al Qaeda og alt det representerer er en annen versjon av en totalitær ideologi som tror den har et svar på den moderne verdens problemer. De har erklært krig, og den fronten løper nå gjennom alle områder hvor mennesker møtes. Akkurat som krigen mot kommunismen under den kalde krigen var til stede i alt, over alt. Akkurat som da vil det skje overtramp: uskyldige, eller perifert involverte vil bli urettferdig rammet. Slik mange unnlot å skille mellom demokratiske sosialister og stalinister. Men you cannot escape the fight. For ropet om jihad mot korsfarererne, når det paradoksalt nok er de selv som er korsfarere, har en strange attraction for mange unge i den arabiske verden. De som mener alvor får trøbbel i sine hjemland. Nå kan de dra til Irak og dø en god død.

Polarisering
Hvis noen synes dette er overdrevent, så se allerede i hvilken grad vår egen debatt er polarisert: I synet på Irak-krigen, og USA, og Israel, og globaliseringen. En hard kjerne av intellektuelle og mediefolk forsøker å hamre inn noen oppfatninger om at det er USA som utgjør den største faren. For å bevise det tyr man til den sterkeste av alle metaforer: man sammenligner USA med Nazi-Tyskland, slik John Pilger og Gore Vidal har gjort. Chomsky skal ha spådd genocid. Det de har til felles med Osama er konspirasjonsteoriene hvor edderkoppen USA og lillebror Israel tillegges nesten grenseløs ondskap.

Delegitimering
Dette har gått veldig fort. Under israelernes innmarsj i Jenin ifjor vår, var stemningen nesten elektrisk/hysterisk i både opinion og redaksjoner. Man skiftet konturene av en strategi som gikk ut på å frakjenne Israel legitimitet. Til syvende sist ville den rokkket ved staten Israels rett til å eksistere. Den samme strategien benyttes nå for full kraft mot USA: stikkordet er: Imperium.

Strategi
Man skal bruke terrorangrepene til å vekke medynk/skremme opinionen til å trekke sin støtte til engasjementet. Det er the soft approach. Den harde er å fremstille Bush-administrasjonen som neo-cons, bent on domination: gale mennesker, som må stoppes for enhver pris. Det er tragisk at det er terrorister som gjør det. Men underteksten er at det er godt noen gjør det.

Fellow-travellers
Det er på tide å ta fram litteraturen fra 30-årene, om fellow-travellers på den totalitære siden, både kommunister og nazister. Eller Julien Benda: Klerkenes forræderi. Medie-Norge og akademia står med svært liten heder: journalister og redaktører elsker den moraliserende tonen, det retthaverske, at de kan piske den store satan. Se de bruker snart samme retorikk som mullaene i Teheran. Da er det kanskje ikke så rart at forlagssjef William Nygaard kan få seg til å invitere en mann som åpent vedkjenner seg Osama bin Ladens ideologi.

Fra universitetene er det mer eller mindre helt taust, bortsett fra et lite fåtall som opphøyes til eksperter og fort brukes opp. man blir lei av å høre dem brukt som orakler.

Hagtvets AKP-oppgjør
bernt hagtvet gjorde en fortjenestefull handling da han stilte akp til ansvar for sin omfavnelse av pol pot i sommer. men han burde heller brukt det som en plattform til å advare mot den nye totalitære faren. dessverre har hagtvet selv falt for fristelsen til å tegne et karikert bilde av Bush-administrasjonen. En versjon av at USA er falt i dårlige hender. Han utelater hva det er en reaksjon på. Dark times, indeed.

PS: Hva skal vi med universitetene og alle deres skriftlærde hvis de ikke er istand til å anvende de historiske kunnskapene slik at de ser faren og slår alarm. Loud and clear.