Naguib Mahfouz døde sist onsdag i Kairo. I Dagbladet omtaler Frode Saugestad ham som en «landsforræder på linje med Hamsun» fordi han støttet Sadats fredsavtale med Israel. Saugestad er samme person som vil presentere Osama bin Ladens humane side for norsk publikum.

Saugestad kan dekke seg bak at han bare gjengir hva en del av egyptisk opinion mente om ham. Men det er han som gjør utvalget og trekker inn Hamsun. Det er han som velger å introdusere analogien: En fredsavtale med Israel er som Hamsuns støtte til Hitler-Tyskland.

Mahfouz enorme popularitet og respekt fikk seg et skudd for baugen ved at han omfavnet Sadats fredsavtale med Israel, og hans «landsforræderi» kan på mange måter sammenliknes med Hamsuns. Kollegaer, intellektuelle, og mannen i gata var sterkt kritiske til hans posisjon, og det skulle gå mange år før han ble tilgitt. Sviket, av mannen som gjennom sine lokale historier hadde formidlet universelle problemstillinger og artikulert Egypts gryende nasjonale følelse og identitet, skulle ikke bli glemt før han ga alle egyptere og enhver araber stoltheten tilbake gjennom tildelingen av Nobels litteraturpris i 1988.

Ingen leer på et øyelokk. Det glir tilsynelatende motstandsløst gjennom redaksjonen. Hva er implikasjonene av en slik skildring av Egypt?

Egypt er et samfunn i dyp krise. Nasser kjørte økonomien fullstendig på felgen. De som drepte Sadat representerer den mørkeste reaksjon, og er tilhengere av teokratisk diktatur. Det er dette omtalen av Mahfouz som landsforræder betyr i praksis.

Det fødes en ny egypter hvert 23. sekund. En møbelfabrikant som hadde fått fabrikken konfiskert av Nasser, som kjørte den på dunken, fortalte til BBC hvordan ekspansjon av virksomheten stanset av mangel på folk. Han trengte 32 nye arbeidere. – Fagarbeidere? spurte journalisten, som snakket arabisk. – Nei, også ufaglærte, svarte fabrikkeieren. Det var umulig å få tak i pålitelige arbeidere i et land med et hav av arbeidsledige.

Det verste med Egypt er benektelseskulturen. Avvisningen av hvor alvorlig situasjonen er, og hvor skoen trykker, het det i reportasjen.

De samme bortforklaringer og fabler reproduseres nå i norske medier. I dette tilfellet av Osama bin Ladens norske forlegger.

Det har skjedd mye på de fem årene siden 9/11.

Art. er ikke på nett