Hans Rustad Man kan si at det var bombene på to hoteller i Amman i november i fjor, der blant annet et palestinsk bryllup ble sprengt i lufta, som kostet Musab al-Zarqawi livet. Ikke bare fikk han et overveldende flertall av jordanerne mot seg, også myndighetene sverget hevn.
Den 22. mai lyktes det jordansk sikkerhetspoliti å identifisere grensevakten som slapp Zarqawis menn og kvinner over grensen og utstyrte dem med våpen og utstyr. Den samme grensevakten sendte også menn og utstyr andre veien, inn i Irak. Vakten snakket, og forsynte jordanerne med 17 adresser på sikre hus i Irak.
Amerikanerne utstyrte alle med avlyttingsutstyr.
Det er interessant å lese at jordanerne har fått lov å opprette støttepunkter inne i Irak. Jordanerne er dyktige, og forsyner amerikanerne med human intelligence. Sammen med amerikanernes tekniske briljans gir det resultater.
Amerikanerne fanget opp stemmen til Zargawis åndelige mentor, Abdel al-Rahman. Alle krefter ble satt inn på å følge ham, og det ledet dem omsider frem til huset i Hibhib utenfor Baqouba.
Zarqawi gjorde en stor feil da han la seg ut med sitt hjemlands etterretning. Det var som å stikke fingeren opp i ansiktet på kong Abdullah.
Jordanerne har også et godt forhold til en mektig sunni-klan, og de samarbeidet også. Det ble en formidabel motstander.
The Jordanians have made a huge effort of late to recruit agents and sympathisers among the powerful al-Dulaimi clan, in and around Falluja and Ramadi. The clan has become alienated from hardline Islamic militants such as Jordanian-born Zarqawi – even killing some ‘mujahideen’ whom they felt were targetting Iraqis too enthusiastically or encroaching on their own tribal power.
