The Times er ytterst kritisk til tildeling av årets Fredspris. Den kan vanskelig tolkes som annet enn et spark på skinnleggen av USA. ElBaradei og IAEA har ikke akkurat gått foran i å avsløre spredning av atomvåpen.

Tre store hemmelige atomvåpenprogrammer er gått IAEA hus forbi. USA har måttet rydde opp. Den gangen de fikk rett, m.h.t. Iraks manglende atomvåpenprogram i 2003, var det også i motsetning til USA. Men denne gang hadde de rett.

The Times lister opp de kapitale unnlatelsene:

Before the 1991 Gulf War (before Dr ElBaradei’s appointment), the IAEA failed to detect Saddam’s nuclear programme. After the war, it was startled by the scale of his work to make fissile material.
Under Dr ElBaradei, the IAEA missed the Libyan nuclear programme, which Libya chose to reveal after the 2003 Iraq war.
It missed Iran’s 20-year covert nuclear research programme, exposed by Iranian dissidents three years ago.
It failed to detect the «nuclear supermarket» run by A. Q. Khan, the Pakistani scientist who sold plans and components to Libya, North Korea and Iran.
It was slow to sound the alarm about North Korea’s conversion of its civil nuclear power into a weapons programme. The US accused North Korea of weapons ambitions in 2002.

Pakistans svartebørshandel med atomteknologi er langt mer skremmende enn det norske medier har formidlet. Som en kommentator påpekte, også dette markedet styres av tilbud og etterspørsel. Tilbudet finnes til den rette pris, og jihadister har ikke lagt skjul på sin interesse for WMD. Det kan være bare et spørsmål om tid før de lykkes.

IAEA har ikke akkurat imponert i forhold til Iran. ElBaradei har mange hensyn å ta. Han oppfatter atomteknologien utfra en u-land/i-land synsvinkel. Flere land i den alliansefrie bevegelsen mener Iran har like stor rett til å utvikle atomprogrammet sitt som India, som har fått spesialbehandling av USA.

Nobelkomiteen har med årets tildeling spilt storpolitikk. Men har de selv oversikt over rekkevidden? Er prisen et håndslag til en mer håndfast håndhevelse, eller oppfattes den som en støtte til fortsatt diplomati, og en indirekte kritikk av USAs linje?

Nå skal det sies at USA selv oppga motstanden mot ElBaradei og ga ham en ny periode i sjefsstolen.