Det finnes en voksende venstreorientert antisemittisme i Storbritannia som ikke blir påtalt, fordi den kommer fra riktig kant. Det er snakk om en første og annenklasses rasisme.

Det sier Luciana Berger, medlem av styret i den Nasjonale studentunion i Storbritannia, som trakk seg i protest mot at klare antisemittiske overtramp blant studenter ikke ble påtalt.

Berger er imidlertid ingen vanlig student. Hun er kjæreste med eldste sønn til Tony Blair. Dessuten er hun selv Labour-medlem og omtales som et politisk talent av de sjeldne. Det gir god dekning.

Luciana forteller at hun fikk sjokk da hun kom på universitetet og fikk slengt antisemittiske bemerkninger etter seg.

Miss Berger, who grew up in north London and was educated at the private Haberdashers’ Aske’s school in Elstree, began campaigning after the shock of experiencing anti-Semitism at university, where she was spat at. «Suddenly I was Luciana the Jew rather than Luciana the British citizen. I was shocked. I didn’t understand why we’d been singled out.»

It was a rude awakening after a comfortable childhood. Her mother, Antonia, is an interior designer and writes children’s books. Her father, Howard, is a company director and she has one brother, Alexander, 20, an actor.

Miss Berger described a number of events over the past year which she said had been brushed under the carpet. The NUS executive, to quote one example, failed to condemn a comment made at the School of Oriental and African Studies student union that burning down a synagogue was «a rational act».

Miss Berger finally snapped when she found literature at NUS conference questioning: «Are The Jews A Race?»

«I was just disgusted. There is no doubt in my mind that had any of these leaflets been attacking women they would be instantly removed.»

Miss Berger said recent reports of a 42 per cent increase in attacks on Jews should leave society in no doubt of the dangers. «People have to understand what led to the Holocaust. It is about perpetrators, victims and bystanders, and people just bystanding and not doing anything is a problem.»

Denne storyen roper på flere detaljer: begavet jødisk jente som har opplevd beskyttet oppvekst, får sjokk når hun møter den virkelige verden. De antisemittiske bemerkningene tolereres fordi de kommer fra «ofre» (f.eks. palestinere eller muslimer) eller folk fra den tredje verden. Men hvis antisemittisme tolereres i Europa 60 år etter Holocaust, i toleransens navn, er Europa nok en gang ille ute. Er det nok en gang slik at vi snur ryggen til, fordi vi mener jødene har seg selv å takke?

Luciana er et eksempel på en sterk person, bevisst på sin jødiske identitet, med en liberal bakgrunn. Det er all mulig grunn til å ta hennes beretning alvorlig.

Labour should have fought back on immigration, says Euan Blair’s girlfriend