Av Sorle S. Hovdenak

Ordensmakten i Norge har åpenbare problemer. Når det gjelder å sikre den allmenne trygghet nytter det ikke med etter snar handling, man må være føre var. Mister den offentlige ordensmakt tillit så vil folk nødvendigvis ta skritt for å sikre seg selv og sine familier. Man er da på rask vei bort fra rettsstatens prinsipper. Den raskt voksende kriminalitet i Norge er svært urovekkende. Koblet sammen med økonomisk nedtur og dertilhørende desperasjon, så burde ansvarlige norske politikere prioritert rettsstatens fortsatte eksistens uten den minste nøling eller vakling. Norge vil trenge et langt sterkere politi og en mye tøffere holdning overfor kriminalitet i årene som kommer.

Den globale resesjonen setter sitt preg på alle budsjetter. Det økonomiske handlingsrom er mindre. Staten Minnesota er ikke noe unntak. Men hva er det Senatet i delstaten gjør omtrent som første post på budsjettprogrammet? Med bred politisk enighet og uten nevneverdig diskusjon sikrer man at State Patrol drives videre med de nødvendige ressurser. Man vet at uten trygghetsfølelse og allmenn sikkerhet så skal det ikke mye til før nattens kryp skaper dyster uhygge. Politiet er det sivile samfunns forsvar mot slangene, hyenene og gribbene som alltid lusker i skyggene.

Her en kveld tok jeg scooteren opp til Target for å handle noe. Luften var lun og varm og man kunne se på ansiktene til folk at de var lettet og glade over at en ekstra hard og kald vinter endelig hadde sluppet taket. I et lyskryss ved innkjørselen til butikken var det dessverre noen som hadde vært uoppmerksom og uheldig. To biler sto inntil hverandre i det som var et mindre sammenstøt. Da jeg, mindre enn ti minutter senere, måtte gjennom det samme kryss igjen, var det hele fire politibiler som var kommet til. Alt foregikk helt udramatisk. Ingen personskader og derfor ingen sykebil. En politimann vinket biler forbi. Noen andre politifolk sto lenger bort og snakket med de involverte.

Vi bor i en temmelig rolig og etablert bydel som huser store utdanningsinstitusjoner, men det er bare ti minutter inn til Minneapolis sentrum. Ifølge de offentlige krimstatistikker er det heldigvis ikke mange alvorlige handlinger som foregår i vårt nærmiljø. Likevel så er politiet svært synlig til stede hele tiden. Det går omtrent ikke en kveld uten at jeg ser en politibil som patruljerer eller tar oppstilling med slukte lys. Politiet er lokalt, tilknyttet bydelen, og kjenner dermed sannsynligvis alle forhold ut og inn. Dette nærvær gir meg en følelse av bevoktning som jeg synes er betryggende.