«Adam setter navn på dyrene», illustrasjon fra Aberdeen Bestiary, biblioteket ved University of Aberdeen.
4 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel: 5 Bygg dere hus og bo i dem, plant dere hager og spis frukten! 6 Ta dere koner og få sønner og døtre! Ta koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere bli flere og ikke færre. 7 Dere skal fremme fred for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be til Herren for den! For når den har fred, har også dere fred.
Jeremia 29, 4–7
Dagens bibeltekster gir oss et grunnlag for å drøfte et interessant spørsmål: Har Gud gitt mennesket frihet til å utforske naturen og utvikle samfunnets institusjoner ved hjelp av fornuft og erfaring, uten at alle valg skal bestemmes av religiøs autoritet? Og hvor går i så fall grensen mellom denne friheten og de moralske forpliktelsene Gud har gitt oss?
Et naturlig bibelsk utgangspunkt er 1. Mosebok. I kapittel 1, 26–28 får mennesket oppgaven med å legge jorden under seg og råde over dyrene. I kapittel 2, 15 blir mennesket satt til å dyrke og passe hagen.
Dette kan forstås som et oppdrag til menneskelig virksomhet, ikke bare til lydighet. Mennesket skal undersøke, utvikle, organisere og forbedre den verden det er satt til å leve i. Skal vi kunne forvalte skaperverket, må vi ha fått evne til å forske på hvordan det fungerer. Naturvitenskapen bygger på at verden har en orden vi kan undersøke, selv om vår forståelse alltid er begrenset.
Vi behøver ikke å konsultere Bibelen for å finne ut hvordan tyngdekraften virker, hvordan en celle fungerer eller hvordan en kjemisk reaksjon foregår. Gud har skapt en verden som kan undersøkes, og han har gitt oss evner til å utforske den.
Det samme kan vi si om hvordan vi skal organisere samfunnet. Jeremia ba Guds folk bygge, plante og arbeide for det samfunnet de levde i, selv når dette samfunnet ikke var organisert etter deres egen tro. De skulle ikke vente til samfunnet ble ideelt, men aktivt bidra til det samfunnet de faktisk var en del av.
Det samme kan sies om økonomien. Gud har ikke gitt oss en bibelsk oppskrift på skattesatser, bankvesen, konkurransepolitikk eller organiseringen av et moderne helsevesen. Slike spørsmål krever forståelse av økonomiske mekanismer og sammenhenger som Gud åpenbart ber oss om å prøve å forstå.
For å si det på en annen måte: I kristen tro møter vi en Gud som skaper et menneske som ikke bare er mottaker av bud; det er også en skapende og ansvarlig aktør i verden.
Ettersom Gud har gitt oss fornuft, frihet og ansvar, må det innebære at han også overlater mange konkrete avgjørelser til oss. Det finnes ikke nødvendigvis én kristen løsning på alle spørsmål om samfunnsorganisering. Vi må undersøke konsekvensene, vurdere alternativene og ta ansvar for valgene våre.
Dette betyr ikke at alle løsninger er like gode, men at Gud ikke nødvendigvis har åpenbart hvilken av dem vi skal velge.
Da er vi tilbake til teksten min fra forrige søndag. I den amerikanske uavhengighetserklæringen finner vi en tanke som er viktig i denne sammenhengen: Menneskets rettigheter er gitt av Skaperen og går derfor forut for staten. Myndighetene kan ikke selv være den øverste målestokken for hva som er rett og galt.
John Adams var opptatt av at friheten ikke kunne opprettholdes gjennom politiske institusjoner alene. Den forutsatte også moral og samfunnsdyd. Hvis et samfunn mister forestillingen om at det finnes en moralsk orden som står over flertallets vilje, risikerer demokratiet å bli et redskap for flertallets makt i stedet for et vern om menneskets rettigheter.
Det faktum at vi kan utvikle økonomiske systemer, betyr ikke at vi har moralsk frihet til å utnytte mennesker. Vår evne til å utvikle medisinsk teknologi, betyr ikke at enhver bruk av den er rett. Det at vi kan organisere samfunnet slik vi ønsker, betyr ikke at flertallet automatisk har moralsk rett.
Ikke noe av dette betyr at Gud er fraværende fra samfunnslivet. Men han har ikke gitt oss åpenbarte bud som detaljregulerer hvordan alle samfunnets institusjoner skal organiseres. På mange områder må vi selv bruke fornuft og erfaring, undersøke konsekvensene og ta ansvar for valgene våre.
Dette er en form for menneskelig autonomi, men ikke nødvendigvis autonomi i betydningen uavhengighet fra Gud. Det er en frihet som er gitt mennesket, og som dermed også innebærer ansvar.
Til sammen gir dagens tekster et bilde av mennesker som ikke bare skal motta bud, men også handle, vurdere og ta ansvar. Gud overlater reelle oppgaver til menneskene. Vi skal bruke vår fornuft og vår frihet til å bygge samfunnet, samtidig som vi står ansvarlig for hvordan vi behandler hverandre.
Jeg mener dette også sier noe grunnleggende om Guds natur. Han møter ikke mennesket bare som en undersått som skal adlyde, men som en skapning han gir frihet, ansvar og oppgaver. I kristen tro kan denne friheten forstås som et resultat av Guds kjærlighet: Han tar mennesket på alvor og kaller det til å være en ansvarlig medarbeider i skaperverket.
