For ikke å etterlate noen tvil om hva Norge står for, har Nobelkomiteen tildelt Fredsprisen til en antisemitt. Navi Pillay var instrumental i stemplingen av sionisme som rasisme. Hun er nå dommer i Den internasjonale straffedomstolen, som Trump har gått til krig mot fordi den i likhet med alle overnasjonale domstoler forsøker utvide sitt domene.
Hverken Israel eller USA har ratifisert domstolen. Likevel har den utstedt arrestordre på Benjamin Netanyahu som en krigsforbryter.
Hvis man tror man kan stemple Israels statsminister som krigsforbryter for å ha forsvart sitt land og folk etter den verste angrepet siden Holocaust, tar man feil.
Historien sitter allerede til doms over FN og Norge. FN ser ut til å gå samme vei som Folkeforbundet før annen verdenskrig.
Norge har spilt en instrumental rolle i stemplingen av Israel. Espen Barth Eide er allerede erklært uønsket i Israel.
Utenverden må spørre: Hvem tror nordmennene at de er?
Navi Pillay er herostratisk berømt for sin rolle i Durban-konferansen, ikke den første, men den andre i 2009.
Navi Pillay var ikke en sentral skikkelse på verdenskonferansen mot rasisme i Durban i 2001. Hun var da dommer, og fra 1999 president, ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Hennes rolle lå i oppfølgingen: som FNs høykommissær for menneskerettigheter var hun generalsekretær for Durban-oppfølgingskonferansen (ofte kalt Durban II), som ble avholdt i Genève fra 20. til 24. april 2009.
Møtet i 2001 hadde etterlatt seg en vedvarende kontrovers. USA og Israel forlot regjeringskonferansen på grunn av formuleringer som de mente pekte spesielt ut Israel og gjenopplivet temaer om at «sionisme er rasisme». Et parallelt NGO-forum ble bredt fordømt for antisemittiske hendelser. Det offisielle resultatet, Durban-erklæringen og handlingsprogrammet (DDPA), ble vedtatt av de fleste stater og ble den teksten som oppfølgingskonferansen i 2009 skulle vurdere.
Pillay betraktet denne gjennomgangen som en del av sitt mandat. Hun uttalte senere at hun ved tiltredelsen hadde blitt advart om å holde seg unna saken, og at borgermesteren i Durban hadde bedt henne «om å redde Durbans omdømme». Hun hevdet at hovedresultatet fra konferansen i 2001 fortsatt var den første globale strategien mot rasisme, at antisemittisk oppførsel fra enkelte NGO-er på sidelinjen urettferdig hadde svertet hele prosessen, og at statene burde forbli engasjert i stedet for å boikotte.
Ti land holdt seg borte, blant dem USA, Israel, Canada, Australia, New Zealand og flere EU-medlemmer. Den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads åpningstale førte til ytterligere utmarsjer. Pillay kalte boikottkampanjen en «omfattende og svært organisert desinformasjonskampanje», sa at beskrivelser av DDPA som antisemittisk var overdrevet eller basert på manglende kjennskap til teksten, og påpekte at sluttdokumentet fra 2009 slår fast at Holocaust aldri må glemmes og fordømmer antisemittisme på linje med islamofobi og andre former for rasisme. Hun kalte det «bisart» at noen stater hadde gått med på utkastet og deretter forlot salen, og vurderte konferansen som en suksess fordi sluttdokumentet ble vedtatt ved konsensus.
Som spesialutsending til Vestbredden og Gaza påtok Pillay seg rollen om anklager og dommer. Hun har den venstreorienterte selvrettferdigheten som er overbevist om sin egen rett og godhet. FN har skapt seg en lang tradisjon for slike.
Men verden har snudd. Det blåser helt andre vinder, men det får man ikke med seg i Nobelkomiteen.
Her tror man fortsatt det er poeng å hente på å henge seg på den nye bølgen av sosialisme og islamofascisme. Den er ikke «regelbasert». Det er i så fall like regelbasert som Nürnberglovene.
Fredsprisen kommer til å koste Norge stort i tapt prestisje. Mange vil nå se det offisielle Norge for hva det er: Et stinking rich sosialdemokrati som føler seg moralsk overlegen selv jødene på deres eget territorium.
Det ligger en egen skadefryd i å kjøre kniven i jødene i forsvaret i deres eget land og folk.
Israel omtaler Navi Pillays Nobels fredspris som «en grotesk politisering av en pris for å legitimere anti-israelsk hat og fordommer».
I en uttalelse sier Utenriksdepartementet at hun ville vært en av favorittene dersom det fantes en pris «for løgner, hat og blodanklager».
«Hennes rolle i den ubarmhjertige, politisk motiverte demoniseringen av Israel og fremming av folkemordsløgnen taler for seg selv», sier Utenriksdepartementet.Pillay var leder for FN-kommisjonen som beskyldte Israel for folkemord.
«Nå som Nobelkomiteen har belønnet det 21. århundrets største løgn, applauderer Joseph Goebbels sikkert fra helvete», sier Utenriksdepartementet.
