⁶ Herre, til himmelen rekker din miskunn,
din trofasthet når til skyene.
⁷ Din rettferd er som mektige fjell,
som det store havdyp er dine dommer.
Herre, du berger både mennesker og dyr.
⁸ Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
⁹ De får nyte overfloden i ditt hus,
du lar dem drikke av din gledes bekk.
¹⁰ For hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.

¹¹ La din miskunn vare for dem som kjenner deg,
din rettferd for de oppriktige av hjertet.

Salme 36, 6–11

Det første som møter deg dersom du søker opp pressens etiske regler, er følgende:

Ytringsfrihet, informasjons­frihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhets­søkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

Du lurer muligens på hvorfor jeg starter dagens tekst med en slik påstand, men med tanke på hva som for tiden finner sted, mener jeg det er grunn til å stoppe opp ved forståelsen av begrepet sannhet.

For dagens presse synes å mene at sannhet innebærer noe annet enn det vår nasjon ble bygget på. De har byttet ut en objektiv sannhet med sin egen subjektive sannhet, og vil ha oss til å tro at det betyr det samme.

Denne søndagens tekster – Salme 36, 6–11, Galaterbrevet 5, 16–26 og Matteus 5, 20–26 – har alle et budskap om Gud som det absolutte.

Salme 36 er god start å begynne når salmisten hevder:

«Hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.»

I resten av salmen blir Gud selve målestokken for sannhet, rettferdighet og liv. Men dersom Gud er absolutt, kan ikke sannheten til slutt bestemmes av mennesket. Mennesket kan erkjenne sannheten, ta imot den og leve i den – men det skaper ikke sannheten.

Men det er dét vi opplever i dag, noe som bekreftes av samfunnsviter Olav Elgvins kommentar i gårsdagens Klassekampen. Der peker han på at Hans Rustad og Document ikke synes å oppfylle det han og andre håpet, nemlig at Document skulle moderere seg etter at avisen ble innlemmet i det gode selskap. Underforstått: De tradisjonelle mediehusene har selv skapt den sannheten resten av folket skal bøye seg for. Eller som det ble hevdet i dagens utgave av programmet Etikketaten på P2, der et av temaene var om det bør være rom for kristen­konservative lærere. Budskapet var tydelig: Skolen skal være nøytral. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå hvor hjelpeløse debattantene ble, der den ene ga uttrykk for et ønske om mer oppdragelse i moral, men selvsagt uten kristendom.

Det er få påstander som provoserer ateister og annerledes troende mer enn at jødedommen og kristendommen har noe unikt å fortelle oss om menneskets verdi, moralske standarder og absolutte sannheter. Kristendommens åpenbaring av Gud som skapte av kjærlighet og ga mennesket fri vilje, og senere ble mennesket for for å gjenopprette en ødelagt relasjon, var en revolusjon større enn det er mulig å forstå.

Når noen først har grepet denne sannheten, kan du ikke kreve at de skal legge den vekk. Den preger alle dine tanker og behov – ja, hele ditt liv. Du ser verden med nye øyne. Du har fått et innblikk i skaperens hensikt, en hensikt som er bare god. En Gud som Jesus presenterte som vår far. En far som i fariseernes og de skriftlærdes øyne var provoserende god. Men i det øyeblikket du forstår hva treenigheten innebærer, hva det betydde da Jesus presenterte seg som veien, sannheten og livet, går denne eksistensielle likningen opp. Du vil forstå at det ikke er mulig å være nøytral overfor en Gud som sier han elsker oss og som ga sitt liv for oss.

I det øyeblikket pressen krever at vi skal være nøytrale overfor religioner eller etiske spørsmål som for eksempel abort, ekteskap og kjønn, krever de i realiteten at vi ikke lenger skal være sannhetssøkende, men dyrke relativismen som en sannhet i seg selv. Men det vil enhver reflektert person forstå er en selvmotsigelse.

Det var kristendommen som var årsak til at vi klarte å avskaffe slaveriet og at kvinnen ble likeverdig med mannen. Uten kristendommen hadde ikke dette vært mulig. Det innebærer ikke at vi kan kreve at innbyggerne i Norge skal bli kristne. Men det er ikke radikalt og intolerant å hevde at den friheten og det menneskeverdet vi kun finner i det jødisk/kristne samfunnet, er truet av kravet om verdinøytralitet.

Jeg har til gode å oppleve at tilhengerne av verdi­nøytralitet og menneske­rettigheter klarer å forklare hva de egentlig ønsker å forsvare, og hvordan de skal forsvare det. I det ene øyeblikket sier de ja til kvinners rettigheter, men i det andre sier de ja til transkvinner og islam, samtidig som de hevder å forsvare menneske­rettighetene. Men vi må velge. I dag brukes menneske­rettighetene til både å forsvare både kvinnen, islam og transkvinnen, og det avslører både rettighetenes og verdi­nøytralitetens hjelpeløshet.

Enhver som tar kravet om å være sannhetssøkende på alvor, vil finne Jesus Kristus. Men det vil altså mediebransjen nekte oss. At de dermed også nekter oss et ekte demokrati, tror jeg ikke de evner å forstå.

Det er, for å si det forsiktig, en underlig tid vi lever i.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.