Misnøyen i samfunnet har ikke nådd toppen, og vi står kun ved begynnelsen på den sterke sosiale uroen som endringene i befolkningen fører med seg, sier den kjente nederlandske demografen Jan Latten.
Det er i en kronikk offentliggjort av den nederlandske offentlige kringkasteren WNL at den 76 år gamle sosialforskeren kommer med sin brannfakkel.
Noen av dem som har bivånet den pågående revolusjonen i Europa de siste årene, faller kanskje for fristelsen til å tro at problemene den utløser, på et vis kan holdes under kontroll, at livet liksom fortsetter omtrent som før.
Latten bruker sitt hjemland som eksempel: Nederland har 18,1 millioner innbyggere, og den etnisk nederlandske befolkningen utgjør ca. 12,9 millioner, altså godt og vel to tredjedeler.
Da kan man fremdeles innbille seg at det ikke pågår befolkningsutskiftning, og brennemerke dem som måtte påpeke dette faktum.
Men tallene skjuler at overvekten av nederlendere vil reduseres dramatisk når de som i dag er eldre, blir borte, påpeker Latten. For de unge får ikke så mange barn:
Den kommende akselerasjonen i nedgangen i den etniske befolkningen har sin årsak i den langvarige mangelen på etterkommere. Som følge av dette øker ikke lenger antallet unge voksne med nederlandske røtter. Selv om det gjennomsnittlige antallet barn blant unge innfødte kvinner ikke skulle synke ytterligere, har antallet av dem blitt for lite til å bremse en videre nedgang i antallet innfødte babyer. Fordi de dessuten oftere tviler på om de ønsker barn eller velger å forbli barnløse, vil antallet etterkommere av innfødte foreldre avta enda raskere. Den forestående dødsbølgen blant den store «boomer»-generasjonen vil gi en ekstra belastning på nedgangen i den innfødte befolkningen. Den nåværende innfødte befolkningen på 12,9 millioner vil avta med ytterligere 1 til 2 millioner frem til midten av århundret.
Hvis den demografiske invasjonen vedvarer, slik dagens politikk legger til rette for, vil det bety at innbyggerne med og uten nederlandsk bakgrunn nokså raskt vil bli omtrent like mange. Som i de fleste andre vesteuropeiske land vil den opprinnelige befolkningen i fravær av politiske jordskjelv havne i mindretall litt etter 2050.
For befolkningen med utenlandsk bakgrunn er trenden motsatt. Det er relativt mange unge voksne som vil få barn i de kommende årene, og aldringen er fortsatt begrenset i denne gruppen. I tillegg kommer det hvert år nye unge voksne fra utlandet. Selv om deres gjennomsnittlige antall barn ikke er mye høyere enn hos innfødte kvinner, fører det økende antallet unge voksne med annen bakgrunn til flere fødsler. Flere babyer og få dødsfall holder befolkningsveksten i pluss. I tillegg kommer det stadig tilskudd av nye, overveiende unge innvandrere. Den innfødte befolkningsnedgangen og den innvandrerbaserte befolkningsveksten vil føre til at innbyggertallet nærmer seg 20 millioner innen 2050.
Det betyr at samfunnets karakter forandres, og at verdikonfliktene vi har sett hittil, er bagatellmessige sammenlignet med det som kommer:
For når andelen av den etnisk nederlandske befolkningen minker raskere, forsvinner også deres holdninger raskere ut av samfunnet enn hittil.
Det er som om mange ennå ikke innser hva disse motstridende demografiske trendene kan føre til på det sosiale plan. Diskusjonene om kristne verdier, nedbyggingen av katolske kirker, veksten i segregerert islamsk utdanning, sammenblanding av religion og offentlige verv, eller temaer som segregerte svømmeområder for kvinner, vil bli mer intense. Den som tror at misnøyen med samfunnsendringene nå har nådd sitt høydepunkt, har ennå ikke fått øye på retningen de underliggende demografiske kreftene tar. Vi står bare ved begynnelsen. Det er på tide at forskere og politikere ser lenger enn bare til innbyggertallene.
Men vi vet jo at de aller fleste forskere og politikere er pissredde for å gjøre nettopp dét.
Latten er nok ikke så redd. Som emeritus risikerer han ikke all verden.


