90 prosent av strømmen datasentre i Norge bruker, benyttes av utenlandske aktører. Dette viser en ny rapport fra Teknologirådet.
– Sentrene gir begrenset verdiskaping, sier rådets leder Sverre Gotaas til NRK. Gotaas peker på at når byggeperioden er over, med mange arbeidsplasser, blir det lite igjen til lokalsamfunnet.
Dermed er verdiskapningen som tjener norske interesser, betydelig lavere enn i tradisjonell industri.
– Dessuten er det lite som tyder på at de etablerer seg i Norge for å oppfylle regjeringens mål.
Nå frykter tradisjonell industri for fremtiden og krever rask innstramming av regelverket. Datasentrene får tilgang til enorme mengder strøm i en periode hvor tilkoblingen til det europeiske dysfunksjonelle energimarkedet har rammet norske husholdninger og bedrifter knallhardt.
Kommunestyrer over hele landet deler ut tilgang til kraft og arealer til slike ting som datasentre og batterifabrikker. De er som regel motivert av klimafilosofien og drømmen om grønn industri.
Kommunestyrene later til å tro at dette vil styrke kommuneøkonomien og skaffe arbeidsplasser, men dette blir ikke realisert, som mange kritikere – inkludert Document – har påpekt lenge.
Regjeringens plan om datasentre er basert på manglende kunnskap eller rene løgner
Skien er blant kommunene som satser stort, med Google-utbygging på Gromstul og selskapet Nscales planer om et KI-datasenter på nabotomten.
– Det betyr arbeidsplasser og ny industri som er med på å bygge fremtiden. Dette er store og viktige investeringer i Skien og for landet, sier ordfører Marius Roheim Aarvold (H).
Det oppstår riktignok kortsiktige arbeidsplasser i selve byggeperioden, men den automatiserte driften trenger minimalt med ansatte, men enorme mengder med kraft. Overskuddene sendes i stor grad direkte ut av landet.
Alle byggeprosjekter skaper midlertidige arbeidsplasser, men man burde tenke mer langsiktig, mener Gotaas.
– Det som er viktig, er hva som blir igjen når byggeperioden er over. Vi ønsker en diskusjon om hva som gir mest verdi til Norge for minst mulig innsats.
Et «første mann til mølla»-prinsipp avgjør hvem som får bygge.
– Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, TikTok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata.
Politikernes idé om at datasentre styrker norsk beredskap, er det heller ingenting som tyder på.
Gotaas bruker det amerikanskeide Google-senteret i Skien som eksempel. Selv om datasenteret ligger i Norge, er det underlagt amerikansk lov.
– I verste fall kan det bety at USA kan be om å få alle data utlevert, sier Gotaas.
På Stortinget har Rødt advart sterkt om hvordan datasentre eid fra utlandet sluker den norske strømmen, og Rødt har krevd strengere kontroll.
– Regjeringen tror at tekgigantene vil oss vel. De synes det er stas at Microsoft og Google vil ha kraften vår. Naturligvis vil de det. Den er jo billigere enn det meste annet, sier Bjørnar Moxnes, tidligere partileder, nå stortingsrepresentant for Rødt.
Rødt krever at regjeringen innfører en umiddelbar etableringsstopp for datasentre, inntil et strengt konsesjonssystem er på plass. Moxnes mener at satsningen på datasentre kan bli kroken på døra for norsk industri.
Leder av Herøya Arbeiderforening (HAF), Roger Hansen, deler bekymringene.
– Vi trenger ikke et frislipp av datasentre som krever strømmen industrien trenger til det grønne skiftet. Vi frykter for arbeidsplassene våre. Får vi ikke strømmen vi er avhengige av, ryker tusenvis av jobber.
Statsråd Torgeir Micaelsen (Ap) skriver i en e-post til NRK at Norge ønsker å være attraktivt for datasentre som bidrar til verdiskaping og norske interesser.
– Arbeiderpartiets landsstyre har vedtatt at vi vil vurdere kriterier for etablering, bedre kontroll og strengere energikrav.
Ap har hatt flere år på seg for å endre denne politikken. Men det ser ut til at regjeringspartiet mener at datasentre eid av utlendinger, som bidrar med minimale norske skatteinntekter og nesten ingen langvarige arbeidsplasser, er måten man sikrer norske interesser på i form av verdiskaping og sikkerhet.
Snittprisen for strøm i Sørvest-Norge er i dag 1,41 kroner per kWh.


