Britiske kommuner og byråd oppfordres til å plassere biler nederst i hierarkiet når de planlegger transport.
Bilistene står overfor nye restriksjoner etter hvert som kommunene forbereder seg på å gjennomføre Labour-partiets satsing på klimanøytral transport.
Lokalpolitikere pålegges å slutte å planlegge veier ut fra trafikkbehov, og i stedet etablere «hierarkier» der biler havner nederst på listen. Målet er å tvinge folk til å parkere bilen til fordel for grønnere alternativer som kollektivtransport, gange eller sykling.
Dette vil selvsagt skape store problemer for briter som bor på landsbygda, hvor kollektivtransporten er tilnærmet fraværende.
Tiltaket er nok et eksempel på hvordan drømmen om netto nullutslipp rammer hverdagen til allerede hardt rammede briter. Kritikere mener tiltaket vil legge press på bilistene og føre til mer trafikkork.
Richard Holden, som representerer Det konservative parti i Underhuset og er skyggeminister for transport, beskyldte regjeringen for å starte en «ubarmhjertig krig mot bilistene».
«Labour utpresser kommunene for å tvinge igjennom klimatiltak og tiltak mot bilister. Kommunene bør ha et valg og kunne lytte til innbyggerne om hvordan de ønsker at lokalsamfunnene deres skal se ut, ifølge The Telegraph.
Hvis de ønsker flere sykkelfelt og gågater, er det greit. Men Labours tilnærming med å holde tilbake midler og pålegge retningslinjer, er et hardt slag mot demokratiet.»
Veiledningen slår fast at kommunene bør «gå bort fra ‘forutsi og tilrettelegge’-modellen for transportplanlegging, som hadde som mål å forutsi behovet for kjøretøy og transport og deretter tilrettelegge kapasitet i henhold til dette».
Lokale tjenestemenn med ansvar for transportplanlegging oppfordres til å innta en «visjonsstyrt» tilnærming som innebærer å «prioritere og maksimere bærekraftig transport».
Vei-hierarkier
Transportdepartementets (DfT) nye retningslinjer pålegger lokale politikere som planlegger offentlige veier å «etablere hierarkier mellom ulike veibrukere for ulike veityper».
«For veier som er klassifisert som gater, bør veibrukerhierarkiet i stor grad samsvare med hierarkiene som er fastsatt i MfS [Manual for Streets], som prioriterer hensynet til behovene til fotgjengere og rullestolbrukere, etterfulgt av syklister, kollektivtransport og så videre, helt til privat motorisert trafikk.»
Kommuner vil bli pålagt å «rapportere om karbonutslippene fra sine lokale transportprosjekter». De nye retningslinjene ville være «enda en byrde for kommunene» og ville «oppmuntre dem til å gjøre sprø ting, som lavtrafikkområder [LTN–er]», sier lokale kilder til avisen.
De la til at retningslinjene «fremmer en London-sentrert, konsensusbasert tilnærming til hvordan transporten bør fungere – noe som er en skikkelig plage hvis man bor på landsbygda og prøver å komme seg rundt».
«Dette vil ikke føre til at folk sier: ‘Da tar vi bare bussen’. I praksis vil folk bare sitte lenger i bilene sine, fordi de sitter fast i trafikken, fartsgrensene er senket og det er dyrt å parkere.»
Paul Naylor fra Alliance of British Drivers, sa:
«Den største bekymringen vi har som bilistorganisasjon, er at vi opplever at det blir lagt stadig flere [hindringer] i veien for bilister som prøver å gjennomføre sine daglige reiser.
Tilnærmingen med å ‘forutse og tilrettelegge’ har tjent trafikanter i flere tiår. Denne [retningslinjen] ser alarmerende nok ut til å ha lagt stor vekt på å inkludere gåing og sykling i blandingen.»
Dermed havner bilistene bakerst i køen på grunn av Net Zero-agendaen.
Jack Cousens, leder for veipolitikk i AA, mener at lokale trafikkplaner bør utformes for å gjøre veinettet tryggere og forbedre effektiviteten i veinettet.
«For bilistene bør ikke dette gjøre det enda dyrere å bruke bil enn det allerede er på grunn av drivstoffpriser, parkeringsavgifter, bøter for kjøring i bussfelt, rushtidsavgifter og bomavgifter.»
Dette kommer på toppen av at regjeringen i fjor lanserte en innstramming når det gjelder parkeringsplasser. DfT hevder at bilistene til gjengjeld vil oppleve forbedring av veiene.
«Etter ti år med forsømmelse og forfall står denne regjeringen helt og holdent på bilistenes side, med en rekordstor investering på 24 milliarder pund for å reparere veier og fylle hull, infrastruktur som skal redusere trafikkorkene – som Lower Thames Crossing – og lanseringen av den første trafikksikkerhetsstrategien på ti år.
Kommunene er best egnet til å fastsette reglene for lokale veier – men vi har alltid vært tydelige på at de må tjene lokalbefolkningen.»
Det er vel og bra at myndighetene vil reparere veiene. Men dette hjelper ikke så mye for folk som ikke har råd til å bruke bilen, eller som ikke finner noe sted å parkere de gangene de likevel setter seg bak rattet.
