Europa er fanget i sitt eget nett av byråkrati, reguleringer og manglende gjennomføringsevne. Det er vanskelig å like et EU som aktivt prøver å begå økonomisk selvmord.
Dette skriver tidligere statsråd Ola Borten Moe (Sp) i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Han mener unionen har mange strategier, men ingen evne til å gjennomføre endringer av betydning.
I Ursula von der Leyens «State of the Union»-tale nylig ble det varslet få nye, gjennomgripende tiltak, men mange nye strategier. Europa synes å være fanget i sitt eget nett av byråkrati, reguleringer og manglende evne til å gjennomføre meningsfulle endringer.
Mens både Kina og USA opplever god økonomisk vekst, sørger Brussel for at vårt kontinent står igjen på perrongen. EU-sonen lamslås av krigen i Ukraina, byråkrati, høye skatter og klimatiltak resten av verden ignorerer.
Av alle de fremtidsscenarioene det er mulig å tegne, er det få, om noen, der man kan tenke seg at Europa kommer styrket ut med dagens politikk: Vi mangler ressurser og råvarer, energi er utilgjengelig og dyrt, Kina utkonkurrerer oss på det meste, og vi deltar ikke meningsfullt i KI-kappløpet.
Her i Norge gir vi bort strømmen vår til datasentre som internasjonale selskaper bruker for å utvikle kunstig intelligens (KI), som er svært energikrevende. Regningen sendes til norske strømkunder og skattebetalere, og inntektene forsvinner i stor grad ut av landet.
Olje- og gassindustrien er vårt viktigste levebrød, som dekker det gigantiske underskuddet i fastlandsøkonomien. Men EU forhindrer leting etter nye reserver, mener Borten Moe, som var olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen fra 2011 til 2013.
I Brussel fokuserer man på det som er politisk korrekt, uten å ta hensyn til faktiske forhold og realiteter som kontinentets 450 millioner innbyggere må leve med, mener den tidligere Sp-nestlederen.
Mens USA åpent forfølger doktrinen om «Energy dominance» som strategi for å bevare posisjonen som global hegemon (begge partier i praksis) og Kina gjør det samme uten å si så mye om det, tenker åpenbart strategene i Brussel at enda større avhengighet av USA, Russland og diktaturer i Midtøsten er det beste for oss.
Med mindre man faktisk tror at varmepumper, solcellepaneler og vindmøller skal danne ryggraden i et helt kontinents energiforsyningssystem, og dermed konkurransekraft, er dette det nærmeste man kan komme et aktivt økonomisk selvmord. Tenkende individer vet bedre, men de gjør det likevel.
Konsekvensen for EU-borgerne er høyere energiregninger, tapt konkurransekraft, tapte muligheter og fallende levestandard. Politisk fører dette til at partier som AfD, Rassemblement National og Reform UK fosser frem i Tyskland, Frankrike og Brexit-landet Storbritannia, som ikke er EU-medlem, men som sliter med massemigrasjon over Kanalen fra (i hovedsak) Frankrike.
De regimetro mediene er bekymret for høyrebølgen, men få av dem retter pekefingeren mot hvem som har ansvaret for utviklingen, mener Borten Moe. Han stiller et enkelt spørsmål: Hvem har da skylden?
Er det de nye som kommer til, eller er det de etablerte som ikke er i stand til å tilpasse politikken til virkeligheten, og dermed åpner døren for helt andre krefter?
Det er mange som har behov for å gå i seg selv, men dessverre er det ingen tegn til at det er i ferd med å skje.


