Silje Schevig har fått bot på over 40.000 kroner:

Silje Schevig eier hver eneste aksje i sitt eget selskap. Likevel fikk hun dagbøter for ikke å ha fortalt staten hvem som eier det. Regningen på 41.695 kroner kom først etter åtte uker. Da hadde bøtene tikket i nesten to måneder.

– Jeg prøver å følge regler så godt jeg kan. Jeg forsto jo ikke at jeg er rettighetshaver, fordi jeg er registrert eier. Det er jo mitt firma, sier Schevig til Document.

Hun eier og driver Snakk med Silje AS alene. Selskapet har én deltidsansatt videoredigerer. Selv har hun ennå ikke tatt ut lønn.

Nå står hun med et krav fra Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som ikke kan slettes.

Regelen bak kravet er registeret over reelle rettighetshavere. Det bygger på EUs hvitvaskingsdirektiv, som Norge har tatt inn gjennom EØS-avtalen. Stortinget vedtok loven i 2019. Formålet er å avdekke hvem som står bak selskaper, for å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Plikten gjelder også den som eier 100 prosent av sitt eget aksjeselskap. Eieren må melde inn at hun eier seg selv, selv om det allerede fremgår av statens egne registre.

– Jeg hvitvasker ikke penger. Jeg har jo ikke penger, sier Schevig, tydelig frustrert.

Fristen for registrering gikk ut 31. juli 2025. Ifølge Sticos sendte Brønnøysundregistrene varsler 2. juni i år, med tre ukers frist. Deretter begynte dagbøtene å løpe: kr 672,50 hver dag de første åtte ukene, 1345 kroner dagen de neste ti ukene, og kr 2017,50 dagen etter det.

Kravet til Snakk med Silje AS gjelder perioden 30. juni til 24. august. Det er 56 dager. 56 ganger 672,50 blir 37.660 kroner, nøyaktig beløpet på fakturaen datert 27. august. Et nytt krav på 4035 kroner fulgte samme uke. Det dekker seks dager til, mens Brønnøysund behandlet registreringen hun hadde sendt inn.

Varselet lå i selskapets innboks i Altinn. Schevig fulgte med på sin personlige innboks og oppdaget det ikke. Hun mener staten burde sagt fra langt tidligere.

– Det virker som det er lagt inn automatisk i systemet at det skal gå to måneder før man sender ut en bot. Man burde sendt den første uke. Det er ikke alltid man får med seg alt i Altinn, sier hun.

Brønnøysundregistrene opplyser på sine nettsider at Innkrevingsmyndigheten sender faktura etter åtte uker, etter atten uker, og deretter hver tiende uke.

Schevig er langt fra alene. E24 skrev 7. september at 16.659 virksomheter har fått vedtak om dagbøter. Til sammen har Brønnøysundregistrene sendt krav på 413,5 millioner kroner til Skatteetaten. Omkring 461.000 virksomheter er registreringspliktige.

– Det er så mange som har sendt meg beskjed om at de er i samme situasjon. Dette går ikke ut over de store selskapene. De har folk som sitter i Altinn hele dagen. Jeg gjør alt selv, sier Schevig.

11. september søkte hun om å få tvangsmulkten ettergitt. Svaret kom 22. september.

«Brønnøysundregistrene har ikke hjemmel i lovverket til å slette eller redusere dagbøtene selskapet ditt har fått, fordi dette gjelder førstegangsregistrering av reelle rettighetshavere», skriver førstekonsulent Ann Helen Lorentsen i svaret, som Document har sett.

Grunnene til ettergivelse som etaten selv nevner i sin veileder, som akutt eller alvorlig sykdom, gjelder ifølge svaret bare ved andregangsregistrering. Den som ikke har registrert seg første gang, kan dermed ikke få bøtene redusert, uansett årsak.

– Det er et kafka-opplegg. Da må jeg heller ikke få mulighet til å søke om det, når det automatisk er forbudt, sier Schevig.

Hun forteller at en ansatt i Brønnøysundregistrene anbefalte henne å slå selskapet konkurs for å slippe å betale.

– Da mister jeg også de pengene. Uansett må jeg bare tjene penger for å få tilbake de pengene, sier hun.

Skatteetaten har gitt Snakk med Silje AS betalingsutsettelse til 20. november. Da må hele beløpet være betalt.

– Dette går ut over små bedrifter, folk som gjør et ærlig arbeid og som prøver å skape noe. Det virker ikke som om staten ønsker at små bedrifter skal lykkes, sier Schevig.