En dom fra Frankfurt kaster lys over hvordan kriminelle nettverk bruker meldingstjenester på nettet til å rekruttere ungdommer som befinner seg i en prekær livssituasjon til betalte voldsoppdrag utenlands.
Hovedpersonen i dommen, som Die Welt har fått innsyn i, er en 15-åring bosatt i Nederland som den tyske avisen kaller Ibrahim.
Frem til 2024 lever han i en under middels velfungerende familie i en nederlandsk forstad. Men så går den i oppløsning. Stefaren, som har fått et narkotikaproblem, og moren går fra hverandre. Stefarens virksomhet går i dass, og Ibrahims skolegang går snart samme vei. Stefaren forsvinner, og økonomien hjemme blir prekær. Ibrahim begynner å henge med dårlig selskap ute – og på nettet.
Slik blir han et lett bytte for noen som lokker med penger. På Snapchat blir han tilbudt 1500 euro for å utføre et brannattentat i Frankfurt. Han sier ja og blir straks hentet i bil og kjørt til den tyske metropolen.
Angrepsmålet er en kafé. Innehaveren klarer å hjelpe gjestene med å rømme lokalet der brannbomben kastes, og til alt hell blir ingen drept. Ibrahim forsøker å komme seg tilbake til fluktbilen, men blir i stedet arrestert. 15-åringen dømmes til ungdomsstraff i fire år og tre måneder. Også oppdragsgiveren ble tatt.
Voldsoppdrag er nå en trend, skriver Die Welt, og rett som det er rekrutteres mindreårige også til drap.
Trenden vekker bekymring blant etterforskere over hele Europa: såkalt vold på bestilling, også kalt «violence as a service». Mord og brannstiftelser blir til tjenester, ofte utført av lett manipulerbare mindreårige gjerningspersoner fra utlandet. «En planlegger, en betaler, en utfører», slik beskriver forbunds-innenriksminister Alexander Dobrindt (CSU) fremgangsmåten. Ifølge det føderale kriminalpolitiet (BKA) følger nå mer enn 20 prosent av sakene mot organisert kriminalitet mønsteret «forbrytelser på bestilling».
Mange av de mindreårige gjerningspersonene vet knapt noe om oppdraget sitt. De som står bak, rekrutterer dem via digitale meldingstjenester og spillplattformer og lover penger og anerkjennelse. Spesielt narkotikagjenger i Sverige og den marokkanske mafiaen i Nederland har i årevis benyttet seg av denne perfide modellen. Hvis ungdommene går med på det, skaffer kontaktpersoner våpen og sprengstoff. Tenåringene holder seg klare i leiligheter og venter som «skyttere» på å bli satt inn. Sjåfører kjører ungdommene til målet, og der er de unge attentatmennene overlatt til seg selv.
Fenomenet øker i omfang, men publikum får normalt ikke vite om det:
Rettssaker mot mindreårige tiltalte foregår nemlig som regel bak lukkede dører i ungdomsrettsavdelingene. Hva som driver ungdommene i armene på oppdragsgiverne, hvordan de rekrutteres og hvilke familieforhold de kommer fra, kommer derfor ofte knapt ut til offentligheten.
Ofte blir de unge forbryterne heller aldri tatt, opplyser Die Welt.
