Bare 56 prosent av innvandrergutter fullfører videregående skole innen seks år. Blant elever i Norge totalt er tallet 82 prosent.
Det viser en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, som legges fram torsdag.
I 2015 fullførte 49 prosent av innvandrergutter videregående innen fem eller seks år etter skolestart, ifølge IMDis indikatorrapport for 2025. I 2024 hadde andelen steget til 58 prosent, ifølge samme rapport.
Ifølge NRKs omtale av den nye IMDi-rapporten, som legges fram torsdag, har trenden nå snudd: NRK oppgir at 60 prosent fullførte i 2024, og at andelen falt til 56 prosent i 2025 — altså to år på rad med økt frafall etter en tiårsperiode med bedring. Det er verdt å merke seg at NRKs 2024-tall (60 prosent) ikke stemmer helt overens med tallet i IMDis egen 2025-rapport (58 prosent).
Denne saken bruker NRKs tall for 2024 og 2025, siden den nye rapporten ennå ikke er offentlig tilgjengelig.
Til sammenligning har gutter i den øvrige befolkningen gått fra 72 prosent i 2015 til rundt 82–83 prosent i dag. Gapet mellom gruppene har derfor ikke minsket, selv i årene da innvandrergutter gjorde det bedre.
Innvandrerjenter fullfører langt oftere enn guttene, med 74–75 prosent. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre gjør det best av alle grupper, med rundt 89 prosent fullføring.
Yrkesfag hardest rammet
Bildet er ikke likt for alle utdanningsløp. Blant innvandrere som velger yrkesfaglige programmer, fullfører rundt 56 prosent, mot 75 prosent i den øvrige befolkningen. På studieforberedende linjer er forskjellen mindre: rundt 81 prosent mot 93 prosent.
Et flertall av innvandrere søker seg til yrkesfag, mens norskfødte med innvandrerforeldre oftere velger studieforberedende. Innvandrere med kort botid i Norge har lavere fullføringsgrad enn dem som har bodd her lenge. Elever med tre til fem års botid da de startet på videregående, endte på 57 prosent fullføring. Blant dem med ti års botid eller mer var andelen 77 prosent.
Frafallet henger også sammen med resultater fra grunnskolen. Innvandrere har i snitt nesten fem grunnskolepoeng lavere enn resten av befolkningen, drøyt en halv karakter i forskjell. Forskjellen er størst blant gutter som er innvandret fra land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa utenfor EU/EØS.
Høy risiko for å havne utenfor
Frafall fra videregående regnes som en sentral risikofaktor for varig utenforskap. Ifølge OECD har unge som ikke fullfører videregående, syv ganger så høy sannsynlighet for å havne utenfor både arbeid og utdanning som jevnaldrende som fullfører.
IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn peker på flere årsaker til at innvandrergutter faller fra oftere enn andre grupper.
– Kort botid i Norge og lave språkkunnskaper vil ha betydning. Det samme vil det ha om du har greid å gjennomføre grunnskolen, og om man har foreldre som kan gi god støtte, sier Rieber-Mohn til NRK.
Hun trekker også fram en kjønnsforskjell i hvordan ungdommene lever.
– Innvandrerjenter i noen grupper opplever mindre frihet enn guttene, og det kan gi mulighet for å gjøre mer skolearbeid, sier hun til NRK.
Vil ha tidligere oppfølging
Rieber-Mohn mener løsningen ligger i å fange opp elever tidlig, lenge før de slutter.
– Det aller viktigste er tidlig innsats. Skolefrafall skjer ikke over natten, men starter lenge før. Skolen må sørge for at alle opplever mestring, at de blir sett, akseptert og inkludert, sier hun til NRK.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier til NRK at regjeringen har presisert overfor kommuner og fylkeskommuner at elever med fravær skal følges opp fra første dag.
– Det er alvorlig når ungdom ikke fullfører videregående opplæring. For å motvirke dette må skolene fange opp utfordringer før de får tid til å utvikle seg, sier Nordtun til NRK.
Del av et større bilde
Skolefrafallet er ett av flere funn i den ferske IMDi-rapporten. Samtidig viser tallene at norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bedre enn sine foreldre både i utdanning og arbeidsliv, og at sysselsettingen blant innvandrere har økt det siste tiåret, særlig blant kvinner.
Rapporten peker samtidig på at innvandrere fortsatt er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, har om lag fire ganger så høy arbeidsledighet som resten av befolkningen, og er overrepresentert både som gjerningspersoner og som ofre i kriminalstatistikken.
