Kathrine Jebsen Moore 
I en video som minner om en sketsj fra nittitallet ser vi visestatsminister Jenny Gilruth, en blond, lesbisk kvinne iført hijab, mens hun snakker om solidaritet med «trosgrupper» etter protester i kjølvannet av halshuggingsforsøket i Belfast. Videoen symboliserer alt som er galt med vestlig politikk generelt, og skotsk politikk spesielt. Vi legger oss flate for en aggressiv religion og utsletter samtidig vår egen kultur og tro, i den tro at den vil spise oss sist. Men arbeiderklassen i Skottland og resten av Storbritannia vil ikke bry seg om slike komiske stunt.
https://www.facebook.com/reel/1906789273366973
Videoen viser Gilruth med et fargerikt skaut knytt på som en hijab, sittende sammen med imamer og andre «community leaders,» samfunnsledere, som de kalles her borte i Storbritannia. De aller fleste er naturligvis menn. Likestillingen har merkelig nok ikke kommet så langt i muslimske trossamfunn. Gilruth, som er gift med en kvinne, proklamerer at Skottland er et
«tolerant, fredelig og inkluderende land, derfor er det så viktig at på dette tidspunkt, når vi ser økningen av splittelse i vårt samfunn, at vi støtter alle slags trosgrupper for å sørge for at vi kan fortsette å ha et fredelig samfunn. Den skotske regjeringen står i solidaritet med våre trosgrupper, som opplever økning av diskriminering og intoleranse.»
I forrige uke brøt det ut protester i forbindelse med det uhyrlige angrepet på Stephen Ogilvie, som ble forsøkt halshugd i Belfast i Nord-Irland. Ogilvie var opprinnelig fra Skottland, der han også tidligere ble angrepet, men da under andre omstendigheter. Ogilvie, som skal ha lærevansker, mistet et øye og fikk også andre skader da 30 år gamle Hadi Alodid fra Sudan angrep ham med kniv. Hundrevis av demonstranter samlet seg i dagene etterpå på flere steder i Glasgow og områder rundt.
Diskriminering av hvite?
Responsen fra den skotske regjeringen er selvsagt fokusert på forsoning og ned-dyssing av konfliktlinjer – i alle fall er dét de innbiller seg at de gjør. Mangfold er en styrke, og som en stor, lykkelig familie skal multikulturelle Skottland lykkes i fremtiden – blir vi fortalt. På autoritært vis blir vi kommandert til å være tilgivende, mens ingen krav blir stilt til disse trossamfunnene det refereres til – muslimske trossamfunn. Det er nemlig de som opplever diskriminering og intoleranse, ifølge Gilruth.
Men misnøye over at noen viser misnøye – altså disse som protesterer over voldelige angrep – er ikke intoleranse og diskriminering. Diskriminering på grunn av tro, hudfarge eller kjønn er allerede ulovlig i Skottland, som det er i alle andre vestlige land, bortsett fra hvis du er hvit, kristen og mann, da er det helt greit å bli forfordelt. Det erfarer de som eventuelt skulle prøve å få hjelp av kommunale arbeidstrenings-programmer, skriver The Telegraph. Disse er nemlig kun forbeholdt etniske minoriteter.
Slike praksiser er naturligvis rasistiske og burde ikke høre hjemme i Storbritannia, og er nok et eksempel på det todelte samfunnet som Storbritannia har utviklet seg til å bli. Dette har ikke skjedd over natten med Keir Starmer, men er en utvikling over tiår under dårlig politisk ledelse. Både hvite, britiske gutter såvel som jenter fra arbeiderklassen gjør det dårligere på skolen enn noen andre etniske grupper. De blir underprioritert og glemt bort, fordi de ikke tilhører en populær offergruppe. Det viser i praksis hva som skjer når interseksjonell feminisme, eller woke-isme om du vil, får styre samfunnsutviklingen.
Lojale til islam
Den samme dynamikken utspilte seg da Henry Nowak ble knivstukket og blødde ihjel i håndjern mens drapsmannen fikk sympatien av politiet.fordi de trodde han var blitt utsatt for rasisme.
Så når Jenny Gilruth ifører seg politisk islams fremste symbol, hijaben, og proklamerer at Skottland støtter «trosgrupper» (altså muslimer), er det fordi hun vil at vi skal vite hvor lojaliteten hennes, og den skotske regjeringens, ligger. Det spisser seg til i Storbritannia nå. Eksperter som David Betz mener vi er farlig nær borgerkrigslignende tilstander.
Så da er spørsmålet: øker eller minsker utspill som Gilruths videostunt risikoen for at nettopp dette kan skje? Er det bare én side som skal bøye seg, eller bør det stilles krav på begge sider – med den britiske arbeiderklassen på den ene siden, og innvandrerbefolkningen – primært den muslimske sådan – på den andre? Gilruths formaninger vil latterliggjøres av en del av befolkningen som lenge har følt seg tilsidesatt. De er ikke fascister eller nynazister, selv om det finnes elementer av.disse også blant dem som stormer gatene både i Belfast og i Glasgow. De er først og fremst frustrerte over alt de har tapt.
