Når pave Leo XIV angriper USAs president Donald Trump få dager etter å ha møtt hans politiske konkurrenter, er han blitt en politisk aktør og er ikke lenger en sjelesørger, mener Ayaan Hirsi Ali.

Det er i en kronikk i Daily Mail onsdag at den nå amerikanske skribenten og debattanten – som opprinnelig er fra Somalia, men kom til USA fra Nederland etter drapet på Theo van Gogh – går svært hardt ut mot Den katolske kirkens overhode.

Eksemplene på politisk samrøre som hun viser til, taler sitt tydelige språk:

9. april møtte pave Leo XIV David Axelrod, en av de mest erfarne aktørene i det Demokratiske partiet og arkitekten bak Barack Obamas vei til makten. Fire dager senere kom Leo med den første i en rekke skarpe offentlige kritikker av president Donald Trump og hans Republikanske administrasjon.

Hal Lambert, grunnleggeren av Point Bridge Capital og en av de mest klarsynte observatørene av krysningspunktet mellom amerikansk politikk og institusjonell makt, så et samspill der andre så en tilfeldighet.

«Dette er 100 prosent politisk, OK? Dette handler utelukkende om å prøve å svekke president Trumps katolske velgerbase og Republikanerne i mellomvalget», sa Lambert mandag på CNN.

56-åringen som propagandaorganet norsk Wikipedia kaller medlem av det «intellektuelle mørke nettet», er generelt lite begeistret for det Robert Francis Prevost har foretatt seg så langt i sitt pontifikat:

Pave Leo har vært påfallende taus om den systematiske forfølgelsen av kristne fra muslimers side i land med muslimsk majoritet. Dette inkluderer brenning av kirker og massakren på kristne samfunn over hele Nord-Nigeria – sammen med tvangskonverteringer i Pakistan og forsvinninger i Egypt.

Hvert av disse er et direkte uttrykk for et sivilisasjonssammenstøt som pave Leo nekter å nevne.

Og vil man ikke erkjenne hvem som er fienden, vil det sammenstøtet gå rett i dass, mener hun:

Jeg har sagt dette i mer enn tjue år. Jeg har betalt dyrt for å si det. Og jeg vil si det igjen: Vesten taper denne krigen. Ikke på slagmarken, men i katedralene, i regjeringskontorene og på pressekonferansene til menn som ble valgt til å være hyrder og i stedet har valgt å være diplomater.

Mens jeg skriver dette, er pave Leo i Algerie og bøyer seg i Den store moskeen i Alger, uten sko, med pennen i hånden ved Den gylne boken.

Hirsi Ali mistenker paven for synkretisme:

Jeg protesterer mot teologien som utspiller seg i slike gester – den implisitte antydningen, som blir stadig mer eksplisitt i Vatikanets diskurs, om at forskjellene mellom islam og kristendommen bare er kulturelle, og at harmoni mellom trosretningene kan oppnås ved å viske ut doktrinære skiller.

Paven: – Libanon viser at islam og kristendom kan leve sammen som venner

Pavens jobb er å forkynne Kristus og evangeliet, fastslår hun – som selv kunngjorde offentlig i november 2023 at hun var blitt kristen, og ellers skal han holde sin sti ren:

Prinsippet «gi keiseren det som keiserens er» er en av kristendommens store gaver til sivilisasjonen. Likevel er det her paven har vært mest på villspor.

Pave Leos første store konflikt med Trump-administrasjonen handlet om håndhevelse av innvandringslovgivningen, der han fordømte politikk som administrasjonen eksplisitt og demokratisk var valgt på.

Slik gjør paven seg til nyttig idiot:

Ironisk nok er innvandring også det mektigste strategiske våpenet i arsenalet til dem som søker å fremme den islamske sivilisasjonen på bekostning av Vesten. Dette er ikke bare min analyse. Det er den eksplisitte læren til Yusuf al-Qaradawi, den mest innflytelsesrike islamistiske teologen i moderne tid, en mann som nøt oppmerksomhet fra millioner.

Han ba sine tilhengere om ikke å kaste bort tiden sin på bomber. Erobre Europa gjennom innvandring, sa han. Gjennom bosetting. Gjennom livmoren til muslimske kvinner.

Folk i Vesten begynner å lukte lunta, og reagerer deretter:

Dette er en doktrine om demografisk erobring, åpent formulert, og den virker. Som svar har vestlige befolkninger nå, i valg etter valg over hele Europa og Amerika, stemt for restriktiv innvandringspolitikk.

I stedet går Leo XIV hen og tar islamistenes parti:

Nå, mens Den islamske republikken Iran, et regime som nylig massakrerte titusenvis av sine egne borgere, prøver å skaffe seg atomvåpen, er Leos svar å låne sin moralske autoritet til dem som gjør motstand. Han har gitt effektiv dekning for et teokratisk regime der en av verdens største kristne undergrunnskirker har vokst frem. Dette er tross alt et regime som myrder mennesker som konverterer.

Disse iranske kristne, som tilber i hemmelighet med fare for livet, fortjener en pave som vil peke ut deres undertrykker. I stedet har de fått en pave som viser solidaritet med den sivilisasjonen som forfølger dem.

Ayaan Hirsi Ali treffer klokkerent i sin kritikk mot en pave som går i forgjengeren Frans’ fotspor.

Paven er tilhenger både av klimaaktivisme og liberal innvandringspolitikk – de to fenomenene som truer Vesten i en potensielt dødelig kombinasjon.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.