Det er nesten så man ikke tror det man leser når EU-lederne nå samles i Brussel for å love «full mobilisering» mot en ny migrantbølge.

Plutselig har de funnet frem ord som sikkerhet og grensekontroll, som om det var dype og nyoppdagede sannheter. For alle oss som advarte i 2015, er dette en oppvisning i en type idiotisk etterpåklokskap som grenser til det utilgivelige. De samme folkene som den gang åpnet portene på vidt gap og stemplet enhver realist som en mørkemann, sitter nå og snakker om «juridiske og operative verktøy» for å beskytte Europa.

Vi er mange som har sett oss lei på dette politiske spillet der man later som om man har kontroll, mens huset allerede står i full fyr. Den enorme migrasjonsbølgen i 2015 var ingen uforutsett naturkatastrofe, men et varslet sammenbrudd som mange av oss så komme lang vei. De dype problemene vi i dag sliter med når det gjelder integrering og sikkerhet i møte med de store muslimske gruppene som kom den gangen, er et direkte resultat av naiviteten til de samme lederne som nå poserer i Brussel.

Det manglet ikke på spilloppmakere som tok turen til Europa, hverken i 2015 eller nå. Foto: Wikimedia Commons

Det er disse idiotene som har påført Europa sår som kanskje aldri vil gro, og nå forventer de visst takk for at de endelig har skjønt det alle andre forsto for minst ti år siden.

Hverken diplomatiske verktøy eller økonomiske støttepakker kan viske ut de siste årenes hodeløse politikk. Det føles som om vi for syvende år på rad ser de samme ansiktene gjenta de samme tomme løftene, mens virkeligheten ute i europeiske gater blir stadig mer krevende. Å snakke om å beskytte sikkerheten nå, klinger utrolig hult når man har brukt et tiår på å undergrave den med vitende og vilje.

Det iranske regimets herjinger og faren for nye bølger fra Midtøsten er bare den siste brikken i et spill der de europeiske elitene alltid kommer for sent til bordet.

Dette toppmøtet er ingenting annet enn en pinlig innrømmelse av total fiasko. Man prøver å fremstå som handlekraftig ved å styrke de ytre grensene nå, men skaden er for lengst skjedd på innsiden. Den totale mangelen på selvinnsikt hos disse menneskene er kanskje det mest provoserende av alt. De som styrte oss inn i uføret i 2015, sitter fremdeles ved roret og later som om de er redningsmenn, mens de i realiteten bare forsøker å redde sitt eget politiske skinn fra velgernes vrede.

Det er på høy tid at de holdes ansvarlig for den fremtiden de har skuslet bort på ideologisk dårskap og en grenseløs mangel på fornuft.