Et flertall av danskene ønsker at flere muslimer forlater landet enn det kommer inn. Dette viser en ny måling fra Verian for Berlingske. I fjor viste en måling at et flertall av danskene støtter opp om hjemsendelser, selv om dette strider mot internasjonale konvensjoner.

Men det er usannsynlig at noen av de regjeringene som kan dannes etter valget, vil innfri det ønsket. Det er ikke et spørsmål om juridiske hindringer, men om politisk vilje – eller rettere sagt mangelen på den.

Socialdemokratiets tilbakevendende bløff

I valgkampen har Socialdemokratiet lagt frem enda et forslag om innvandringspolitikken. Problemet er at vi har sett den filmen før.

Som blant andre Mikkel Bjørn har påpekt, la partiet i 2019 frem et ambisiøst valgprogram med løfter om å stenge muslimske friskoler, innføre et tak på ikke-vestlig innvandring, sette en stopper for spontane asylsøknader og inndra statsborgerskap. Ingenting av dette ble noe av. Ikke et eneste punkt.

Nå får vi servert enda en porsjon av den samme retten. Gamle ideer i ny innpakning, presentert med den samme selvsikre minen. Partiet har åpenbart tiltro til velgernes glemsomhet som politisk ressurs.

Mette Frederiksen har riktignok endret Socialdemokratiets retorikk betydelig i retning av en mer kritisk holdning til innvandring, men retorikk og regjeringsgrunnlag er to forskjellige ting. En ren rød regjering, som nå har flertall på meningsmålingene, er avhengig av støtte fra partier som konsekvent har motsatt seg innstramninger i innvandringspolitikken. SF, Enhedslisten og Radikale Venstre er ikke bare et parlamentarisk vedheng, de er et effektivt veto mot den politikken Frederiksen lover velgerne. Den røde blokkens veto fungerer som en usynlig barriere mot enhver reell innstramning.

Og Moderaterne, som kan komme til å spille en avgjørende rolle i en fremtidig regjeringskonstellasjon, har heller ikke vist noen appetitt på det flertallet ønsker. Tvert imot!

Den borgerlige venstrefløyen

Så kan man håpe på den blå blokken. Men også her er det grunn til å stille spørsmål.

Venstre fikk vedtatt koranloven – en lov som forbyr enhver «utilbørlig behandling» av Koranen og dermed i praksis kriminaliserer store deler av den kunstneriske og satiriske ytringsfriheten.

Hva loven innebærer, illustreres av billedkunstneren Firoozeh Bazrafkan, som har mottatt Berlingskes Fonsmark-pris nettopp for sin motstand mot loven. Størstedelen av hennes kunst er nå ulovlig fordi den visuelt kritiserer Koranen.

Nylig møtte hun Venstres Jan E. Jørgensen ved en metrostasjon under valgkampen. Hans reaksjon? Han ropte til sine medarbeidere at hun «vil brenne koraner». Da hun protesterte og svarte at det var en ren løgn, var hans eneste svar: «Jeg orker deg ikke.»

En folketingspolitiker fra et regjeringsparti står på åpen gate og håner en forfulgt, islamkritisk borger med en usannhet om hennes kunstneriske virke. Det illustrerer at Venstre ikke bare stemte for loven, men forsvarer den med en holdning som minner mer om en ideologisk kommissær enn en frihetssinnet politiker.

Firoozeh fikk en pris for sin kamp mot koranloven. Jan E. Jørgensen gav henne til gjengjeld en omgang offentlig hån. Det er Venstres måte å hylle ytringsfriheten på. «Meld deg til sedelighetspolitiet, Jan E. Du passer perfekt inn!», som Firoozeh skrev.

Kløften som ikke vil lukkes

Et flertall av befolkningen ønsker altså en politikk som det politiske systemet ikke vil levere. Det gjelder ikke bare spørsmålet om nettoutvandring, det gjelder også en hel generasjons oppdemmede frustrasjon over innstramninger loves, men uteblir, at ord ikke følges av handling.

Det sentrale spørsmålet i denne valgkampen er ikke hvem som fører den skarpeste retorikken om utlendinger. Det er om det overhodet finnes noen politisk konstellasjon som kan og vil omsette flertallets ønsker til faktisk politikk.

En rød regjering kan det ikke – venstresiden vil ikke tillate det. En blå regjering vil høyst sannsynligvis heller ikke – mens Venstre har vist at partiet er villig til å ofre prinsipper om ytringsfrihet, og at det legger større vekt på internasjonale domstoler og konvensjoner. Flertallets stemme når frem til Christiansborg. Den blir bare aldri sluppet inn.