160 utenlandske kriminelle får bli i Norge mot vår vilje. De er dømt for grov vold, familievold og seksuelle overgrep, men beskyttes av menneskerettighetene.

Spørsmålet som tvinger seg frem, er: Hvor er menneskerettighetene til de lovlydige nordmennene som tvinges til å leve side om side med disse menneskene?

Det er tall som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Ifølge tall NRK har hentet inn fra UDI, befinner det seg 160 utlendinger i Norge med dommer på over tre års fengsel som ikke kan sendes ut. Dette er ikke småkriminelle naskere. Vi snakker om mennesker dømt for alvorlige narkotikalovbrudd, vold mot egen familie og alvorlige seksuallovbrudd.

Av disse sitter 60 fortsatt fengslet, mens rundt 100 personer har sonet ferdig og beveger seg fritt iblant oss. De har gjort seg uønsket i det norske samfunnet gjennom sine handlinger, men samfunnet har ingen mulighet til å kvitte seg med dem.

Årsaken er like enkel som den er provoserende: Menneskerettighetene. Fagleder Dag Bærvahr i UDI forklarer til NRK at selv om disse personene er ekskludert fra flyktningstatus fordi de har begått alvorlige kriminelle handlinger, er de vernet mot retur.

Frykten er at de kan bli utsatt for tortur eller umenneskelig behandling i hjemland som Eritrea, Syria eller Iran.

Her står vi overfor et moralsk og juridisk havari. Konvensjoner som ble skrevet for å beskytte uskyldige mennesker mot overgrep fra staten, er blitt et ugjennomtrengelig skjold for grove forbrytere. Når systemet er rigget slik at hensynet til en voldtektsmanns potensielle ubehag i hjemlandet veier tyngre enn norske borgeres rett til trygghet i eget land, da har systemet spilt fallitt.

Hvor er menneskerettighetene til ofrene? Hvor er rettighetene til naboene som vet at en dømt voldsmann bor i oppgangen, men at politiet og UDI er maktesløse? Det fremstår som en hån mot den allmenne rettsoppfatning at vi er forpliktet til å huse, forsørge og omgås mennesker som har vist en total forakt for våre lover og våre grenser.

Norge har, sammen med 26 andre land, sendt et brev til Europarådet med krav om at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) må endre kurs. Det er vel og bra, men det spørs om det er nok. Hvis en internasjonal konvensjon tvinger en suveren nasjonalstat til å beholde hundrevis av farlige kriminelle mot befolkningens vilje, må vi våge å stille det ubehagelige spørsmålet:

Har denne konvensjonen utspilt sin rolle?

En konvensjon som misbrukes til å sette lovlydige borgeres liv og helse i fare for å beskytte kriminelle, undergraver sin egen legitimitet. Det er på tide at norske politikere setter hensynet til egen befolkning først. Hvis dagens tolkning av menneskerettighetene hindrer oss i å beskytte samfunnet mot grove forbrytere, er det tolkningen – eller konvensjonen – det er noe galt med, ikke vårt ønske om trygghet.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!