Biofuel-aksjonærer krever 458 millioner i erstatning fra staten

Flere tidligere eiere av Biofuel AS har lagt frem et erstatningskrav på 45,64 millioner dollar mot staten. Kravet begrunnes med tap som følge av alvorlige feil begått av domstolene.

Kravet tilsvarer rundt 458,34 mill. kroner og er stilet til justisminister Astri Aas-Hansen, med kopi til medlemmene av Stortingets justiskomité.

Justis- og beredskapsdepartementet er i prosessvarselet gitt frist til 20. januar for å imøtekomme kravet.

– Gitt kravets størrelse, forventer jeg at De som justisminister engasjerer Dem direkte i denne saken, skriver Steinar Vigdel Kolnes til Aas-Hansen.

Kolnes var en av gründerne bak det konkursrammede Stavanger-selskapet og representerer i tillegg andre tidligere aksjonærer.

Inhabil dommerfullmektig

I desember 2024 innledet gruppen som Kolnes leder en varslingssak med krav om erstatning fra Equinor i USA, der Foreign Corrupt Practices Act (FCPA) gjør det ulovlig for USA-registrerte selskaper å tilby penger eller andre goder til offentlige tjenestemenn i utlandet.

Ifølge Biofuel brøt Statoil denne loven da de ansatte dommerfullmektig Lars Ole Sikkeland mens han jobbet i daværende Stavanger tingrett med et søksmål som Biofuels eiere og tidligere styremedlemmer hadde anlagt mot Statoil.

Saksøkerne fikk ikke vite at Sikkeland hadde vært inhabil før etter at saken var avsluttet.

Bakgrunn: Gründere går etter Equinor i USA for bestikkelse av norsk dommer

Også sakens hoveddommer, Richard Saue, hadde koblinger til Statoil, uten at det ble opplyst. Han var gift med en ansatt i Hjort AS, et advokatfirma som hadde store oppdrag for oljeselskapet.

Det viste seg også at den inhabile Sikkeland hadde permisjon fra Hjort mens han jobbet i Stavanger tingrett, og at han fortsatt var varamedlem i selskapets styre.

I 2014 saksøkte gründerne på denne bakgrunnen staten for krenkelse av retten til rettferdig rettergang. Oslo tingrett mente at det forelå «særegne omstendigheter [som var] skikket til å svekke tilliten til [Stavanger tingretts dommer Richard Saues] uhildethet», men avviste likevel erstatningskravet.

Gründerne fikk medhold i at rettighetene deres etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) ble krenket, fordi dommerfullmektig Sikkeland var inhabil.

Trekker inn rettsstrid om taxi-app

Borgarting lagmannsrett slo i ankesaken fast at «den uheldige saksbehandlingen ikke har fått alvorlige skadevirkninger for de ankende parter». Staten vant, og Høyesterett avviste den videre anken fra Biofuel.

Men i fjor slo for første gang EFTA-domstolen fast, i tvisten mellom den norske stat og selskapet bak taxi-appen Dartride, at staten kan holdes erstatningsansvarlig hvis de nasjonale domstolene bryter EØS-lover. Dette inkluderer ifølge dommen også brudd som begås i siste instans, altså når det ikke finnes ankemuligheter.

Eidsivating lagmannsrett rettet seg etter uttalelsen fra EFTA og dømte i Dartrides favør. Men staten anket likevel til Høyesterett. Saken kommer opp 16.–17. april i år og skal avklare om den norske domstollovens § 200 må vike for EØS-retten.

– Biofuel-saken passer som hånd i hanske med Dartride-dommen, man skulle tro EFTA skrev den med utgangspunkt i vår sak, mener Kolsnes.

I 2016 avviste nemlig Høyesterett Biofuel-gründernes krav om erstatning for brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), ved å uttale at det var «unødvendig å ta stilling» til spørsmålet. Saken var endelig avgjort ved dom, retten fant ikke påvist et «reelt behov for slik dom» i henhold til tvisteloven.

Dartride-dommen snur dette på hodet, mener de tidligere Biofuel-eierne.

Derfor truer de nå med millionsøksmål hvis ikke staten inngår forlik innen fristen.

Erstatningen som kreves, gjelder «alvorlige feil begått av norske domstoler, herunder brudd på EMK artikkel 6 og EØS-rettslige prinsipper om effektiv rettsbeskyttelse».

Negative ettervirkninger

Behandlingen Biofuel-saken fikk i domstolene, har fortsatt negative ringvirkninger for de tidligere eierne, 15 år senere:

Senest ved Innovasjon Norges avslag på oppstartstilskudd til Carnetic AS, et selskap etablert i 2022 og uten tilknytning til den opprinnelige konflikten, ble den over 15 år gamle saken med Statoil/Equinor fremhevet som relevant. Dette viser hvordan den tidligere saken fortsatt […] får direkte konsekvenser for nye og uavhengige forretningsaktiviteter, heter det i erstatningskravet.

3. januar sendte Biofuel-gruppen også inn klage til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), over Justisdepartementets «feilaktige og snevre tolkning av EØS-retten», og henviser til presedens i Dartride-saken.

Men departementet mener at «det [ikke] foreligger noe brudd på EØS-rettslige regler i denne saken, og [vi] kan derfor ikke se at Dartride-avgjørelsen er relevant. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for et krav om erstatning i denne saken, og det er heller ikke aktuelt å innlede forliksforhandlinger».

I brevet fremkommer det også at Justisdepartementet ikke ser på dommerfullmektigens inhabilitet i rettssaken mellom Biofuel og Statoil som en tilstrekkelig «markert overskridelse av den ideelle norm for samvittighetsfull og redelig opptreden».

– Jeg anser svaret som en ren provokasjon og et eksempel på at Justis- og beredskapsdepartementet igjen handler mot bedre vitende. Staten har da heller ikke kunnet vise til noe som støtter statens syn, selvfølgelig fordi det ikke finnes noe som helst støtte for et slikt syn noe sted, skriver Kolnes i sitt ultimatum til justisministeren.

Voksende krav

– Klokken går, og kravet øker dag for dag. Dette er et erstatningsbeløp som, hvis domstolene hadde fungert, skulle vært betalt av Statoil/Equinor, men som nå i stedet havner hos skattebetalerne, sier Kolnes til Document.

Den beregnede verdien av Biofuel-aksjene har med prisutviklingen kommet opp i rundt 950 millioner kroner. Kolnes peker på utviklingen på S&P 500-indeksen for å illustrere hvilken utviklingskurve kravet bygger på:

– Investerte du 1 dollar på S&P 500 i november 2007, ville du hatt 4,72 dollar i dag. Én krone ville gitt deg 8,89 kroner i dag, siden effekten av kronesvekkelsen slår kraftig inn. De 15 aksjonærene våre den gang valgte Biofuel AS fremfor S&P 500. Flere av dem var profesjonelle tidligfaseinvestorer som var villig til å ta høy risiko, men som til gjengjeld forventet en høy, årlig internrente på mellom 20–40 prosent.

Det er dette nivået Biofuel-gruppen nå varsler staten om at de vil legge seg på i en eventuell neste rettsrunde.