Det har vært en svak nedgang i antallet utlendinger som sendes ut av Norge med tvang, mens tallet på migranter som bor i asylmottak, har økt med 11 prosent siden januar i fjor.

Politiets utlendingsenhet har nå i januar publisert tallene for uttransporteringer til og med november 2025. De viser en svakt nedadgående trend, målt mot samme periode i 2024.

Frem til utgangen av november 2025 ble 2173 utlendinger deportert. Det var en nedgang på seks prosent sammenlignet med samme periode året før, da 2306 personer ble kastet ut av landet.

Månedlige uttransporteringer frem til desember 2025 sammenlignet med samme periode i 2024. (Graf: Politiets utlendingsenhet)

I 2023 ble 2338 personer transportert ut av Norge med tvang. I 2024 økte dette tallet med 5 prosent, til 2458, viser en rapport fra politiet.

Av disse var 737 straffedømte (~37 pst.). Blant de kriminelle var det flest rumenere (18 pst.), litauere (10 pst.) og polakker (10 pst.).

Mange utviste blir værende

Hvem som skal utvises, er det ikke politiet, men Utlendingsdirektoratet (UDI) som bestemmer. Document rapporterte i oktober i fjor at UDI i 2024 vedtok at 3302 utlendinger skulle utvises, mot 2893 i 2023 og bare 1894 i 2022. Tilsvarende tall for 2025 er så langt ikke publisert.

Sammenstiller vi tallet på utvisningsvedtak for 2024 med antall faktiske deportasjoner, viser det seg at én av fire med utvisningsvedtak fra UDI ikke ble tvangsutsendt i 2024. Dette utgjorde 844 personer.

Da har vi ikke tatt høyde for dem som eventuelt har reist fra landet for egen maskin. Hvor mange dette gjelder, vites ikke.

11 prosent flere på asylmottak

Utlendingsdirektoratets nyeste tall for hvor mange som bor i skattebetalerfinansierte asylmottak i Norge, ble publisert mandag 5. januar. Da bodde 11.424 mennesker i asylmottak av ulike kategorier:

• 9355 bodde i ordinære mottak
• 1499 i transitt- og akuttmottak
• 349 var enslige mindreårige i egne mottak
• 147 bodde i spesialmottak (blant annet utagerende individer, psykiatri, o.l.)

På samme dato i 2025 var det i alt 10.302 innvandrere innlosjert i asylmottakene. Økningen er dermed på 11 prosent de siste 12 månedene.

Asylanter fra Colombia og Tyrkia

Colombias utvikling i brutto nasjonalprodukt per innbygger, 2000-2025. (Kilde: Verdensbanken)

I uke 2 i 2025 satt det blant annet 314 colombianere i norske mottak. Disse kom fra et land som hadde økende levestandard, økende BNP, 74 prosent reduksjon i fattigdom siden 2001, samt demokrati – og en vedtatt fredsavtale som den norske regjeringen bidro sterkt til frem til 2016.

Ellers hadde 2357 syrere, 4474 ukrainere og 449 personer fra NATO-landet Tyrkia kost og losji ved norske asylmottak i januar 2025.

Ved utgangen av året hadde tallet på ukrainere økt til 6141, mens antallet tyrkere gikk ned med drøyt 60 personer. Disse tallene for januar 2026 kommer først i UDIs årsrapport om temaet.

Den desidert største gruppen som fikk utvisningsvedtak fra UDI både i 2024 og 2023, var indere (468 i 2024 og 444 i 2023). Så godt som samtlige utvises på grunn av uspesifiserte brudd på utlendingsloven.

Blant dømte kriminelle som fikk utvisningsvedtak, var det i 2024 flest kinesere. Listen toppes av 41 kinesere, 36 briter, 23 amerikanere, 14 somaliere og 6 marokkanere.

Kriminelle kinesere på utvisnings­toppen i Norge