John Martin Johansen 
Nok en gang serveres vi en dommedagsprofetia fra klimaindustriens yppersteprester.
En ny, stor rapport, beleilig sluppet rett før et klimatoppmøe, slår fast at vi har nådd det første «vippepunktet». De tropiske korallrevene er visstnok fortapt. Snart følger Grønlandsisen, Amazonas og havsirkulasjonen etter, fritt gjengitt i NRK.
Budskapet er det samme som alltid: Verden går under, det er din feil, og den eneste løsningen er mer overnasjonal styring og mindre frihet.
En forretningsmodell bygget på frykt
La oss først se på hvem som står bak denne rapporten. Den er finansiert av Bezos Earth Fund, stiftelsen til Amazon-gründer Jeff Bezos. Vi snakker altså om en av verdens rikeste menn, hvis formue er bygget på en global forretningsmodell med et enormt karbonavtrykk, som nå finansierer forskning som konkluderer med at vanlige folks livsstil må endres radikalt.
Ironien er til å ta og føle på.
Rapporten er en del av en velsmurt maskin der forskere, aktivistorganisasjoner (som WWF) og medier jobber i tandem for å skape et konstant press for politisk handling. Begrepet «vippepunkt» er det nyeste og mest effektive verktøyet i denne kampanjen. Det er et bevisst skremmende ord, designet for å skape en følelse av at vi står på kanten av et stup, og at enhver debatt eller tvil er uansvarlig.
Når fakta ikke passer, justerer vi fakta
Men hva med selve påstandene? La oss ta korallrevene. Ja, korallrev opplever perioder med bleking, ofte knyttet til El Niño-sykluser og naturlige temperatursvingninger i havet. Men det rapporten og mediene konsekvent underkommuniserer, er korallenes utrolige motstandsdyktighet. Forskning fra blant annet Australias Institute of Marine Science har gjentatte ganger dokumentert hvordan store deler av Great Barrier Reef har kommet seg tilbake etter tidligere blekingsepisoder, med rekordhøy korallvekst i flere områder.
Korallrev har eksistert i millioner av år og har overlevd langt større klimaendringer enn det vi ser i dag. Å erklære dem for permanent døde basert på en kort periode med oppvarming, er vitenskapelig uredelig. Det ignorerer også lokale faktorer som forurensning og overfiske, som ofte er en mye mer direkte trussel.
Det samme gjelder de andre skremselsscenarioene. Advarslene om at Amazonas skal bli en savanne har blitt fremmet i flere tiår, uten å slå til. Modellene som spår en kollaps i havstrømmene, er fulle av usikkerhet, noe forskerne selv innrømmer.
Men usikkerheten blir i denne sammenhengen brukt som et argument for drastisk handling, ikke for vitenskapelig ydmykhet.
En agenda for kontroll
Den virkelige agendaen bak «vippepunkt»-retorikken er politisk. Når man har etablert en permanent krisetilstand, blir det lettere å argumentere for de «positive vippepunktene» rapporten etterlyser: en akselerert, politisk styrt overgang til fornybar energi, endringer i matproduksjon og en global styring av verdens ressurser.
Det vi er vitne til, er ikke en nøytral presentasjon av vitenskap, men en politisk kampanje. Det er et forsøk fra en mektig allianse av milliardærer, aktivister og byråkrater på å bruke frykt for å rettferdiggjøre en radikal omveltning av samfunnet vårt.
Før vi lar oss vippe av pinnen, bør vi stille det enkle spørsmålet: Hvem tjener på dette?
