I førkristen tid tilba og ofret de gamle vikingene til Odin, Tor, Frøy og Frøya i den gamle åsatroen. I dag, i avkristningens tid, har vi tatt et kraftig steg tilbake: Vi tilber den menneskeskapte klimaguden, mest lik avlat og politisk skuespill.
Dette skjer for at de klimafromme skal få vise frem en sak som liksom betyr noe, en sak som gir inntrykk av moralsk engasjement, men som egentlig bare et en kulisse foran et enormt «ingenting», riktignok en svært dyr utgave av «ingenting».
Dyr avlat for ingenting
Bare slik en passant: Nylig lovet Norge et bidrag på nye 40 milliarder kroner til en 100 milliarders satsing på klimatiltak i utviklingsland sammen med Storbritannia og Canada. Dette oppå en rekke tidligere økonomisk forpliktende internasjonale klima-forpliktelser.
Går vi fra makro- til mikronivå, ser vi at Ap-regjeringen har lagt inn klimatiltak på milliarder av kroner spredt over en rekke departementer i neste års statsbudsjett. Når SV og MDG har vært inne og krevd sin avlat for å stemme for Ap-budsjettet, vil det samlede beløpet sikkert nok overstige ti milliarder, minst – tatt fra fellesskapet og finansiert av folk flest, det vil si skattebetalerne. En kan spørre – til hva? Svaret er: dypest sett ingen verdens ting.
Utslippsfrie soner!?
Blant de siste tilskuddene på stammen av nye, komplett meningsløse klimatiltak kan nevnes utslippsfrie soner i Oslo og andre store byer. Det vil si soner der det settes forbud mot ferdsel med bensin- og dieselkjøretøy, direkte rettet mot lastebiler, anleggskjøretøy og varetransport, foruten mot biltrafikk generelt. Det foreslås bøteleggelse på 1000 kroner for å bryte soneforbudet.
Men – og det er viktig – fordi dette dreier seg om avlat og liksom-politikk av dyreste sort, så overlater regjeringen til kommunene til å iverksette ordningen. Hmmm. Ja, man kan da spørre seg hvilke kommuner som er så dumme og hatefullt innstilt til egne innbyggere og næringsliv at de faktisk vil innføre noe slikt. Bare tenk på varehandelen i disse sonene!?
Menneskeskapt avgud
I Document er vi og leserne så heldige å ha landets fremste kritiker av den rådende klimapolitikk, Kent Andersen, i vår midte, så jeg har ingen trang til å gå ham i næringen. Bare supplere litt med en filosofisk betraktning, slik innledningen i denne saken antyder.
I mangel av noe å tro på i vår langt på vei avkristnede tidsalder her i Vesten, har vi funnet en ny gud – eller rettere sagt avgud: klimaguden med faste, rituelle ofringer i mange-milliardersklassen for å vise all verden hvor gode og moralsk høyverdige vi er.
I skarp motsetning til påståtte klimaendringer utover normalen, er denne avgudsdyrkingen ett hundre prosent menneskeskapt, vel å merke av vikarierende motiver. For det finnes vel ingen som tror på at den endeløse rekken av politiske klimatiltak faktisk kommer til å virke, gjør det vel? I så fall må de være ganske så uopplyste og «tette i pappen», eller uendelig sleipe.
Paradis eller Helheim
Våre gamle vikinger derimot, la sin sjel i åsatroen, som i mange trekk ligner på kristendommen, som blant annet holder høyt budet om at «Du skal ikke lyve». I åsatroen kom de ærefulle døde til Åsgard, som var deres paradis, de kristne kommer til himmelen eller hjem til Gud i paradis – «…de som tror på ham» som det heter.
Hvor så de som tror på klimaguden havner når døden skiller oss ad, skal jeg ikke si noe sikkert om, men jeg ser ikke helt bort fra at destinasjonen er Helheim.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
_-_Nationalmuseum_-_edited.jpg){kind=link}