Det kan være greit å friske opp noe av hva den arabiske essayisten og historikeren Joseph Farah for et par tiår siden skrev i «Myths of the Middle East» – at Palestina er en politisk oppfinnelse som kun tjener taktiske formål, og at grunnleggelsen av en palestinsk stat kun er et verktøy i kampen mot Israel.
Araberne kontrollerer 99,9 prosent av Midtøsten. Et Palestina styrt av palestinere har aldri eksistert. Det eksisterer heller ikke noe språk som kalles palestinsk, heller ingen distinkt palestinsk kultur. Palestinere er arabere som ikke kan skilles fra jordanere (en annen nyere oppfinnelse), syrere, libanesere, irakere osv.
Araberne kontrollerer 99,9 prosent av Midtøsten
– Husk at araberne kontrollerer 99,9 prosent av Midtøstens landområder. Israel representerer en tiendedel av én prosent av landmassen. Men det er for mye for araberne.
Farah skriver at det for islam ikke finnes hellige steder i Jerusalem:
– Det er ikke politisk korrekt å hevde det – det påstås at Al Aqsa-moskeen og Tempelhøyden er hellige steder for islam – men det stemmer ikke. Koranen sier ingenting om Jerusalem. Den nevner Mekka hundrevis av ganger. Den nevner Medina utallige ganger. Den nevner aldri Jerusalem, og det med god grunn. Det er ingen historiske beviser for at Muhammed noen gang besøkte Jerusalem.
Det later til å være enighet om at Koranen ikke nevner Jerusalem direkte, men den nevner «Det hellige land». Hva det innebærer rent geografisk, synes det å være uenighet om:
– Det kan være Damaskus, Palestina, Jerusalem og Elia, Jordan og annet, skriver Islamwebnet.
In his book Myths of the Middle East , the Arab essayist and historian , Joseph Farah writes..
‘ There has never been a land known as Palestine governed by Palestinians.
Palestinians are Arabs, indistinguishable from Jordanians, another recent invention, Syrians, Iraqis, etc.… pic.twitter.com/YLK1dJMiKm— Peter Baum (@baum_p) January 13, 2024
Farah gjengir også hva muslimske autoriteter har sagt:
Ibn Taymiyyah, som levde fra 1263 til 1328 og fortsatt er en av islams førende lærde, sa at «i Jerusalem er det ikke noe sted man kaller hellig».
Yousef Diya al-Khalidi, ottomansk borgermester i Jerusalem, stilte i 1899 spørsmål om hvem som kan bestride jødenes rettigheter i Palestina:
– Historisk sett er det deres land.
Naturlig del av Syria
Auni Bey Abdul-Hadi, syrisk-arabisk diplomat, sa i 1937 at det historisk sett absolutt ikke eksisterer noe land som heter Palestina. Det er en naturlig del av Syria. Palestina er et begrep sionistene fant opp. Det finnes heller ikke noe Palestina i Bibelen.
Syrias diktator Hafez al-Assad (1971–2000) ga PLOs leder Yassir Arafat klar beskjed:
– Du representerer ikke Palestina – det finnes ikke noe palestinsk folk.
Zuhair Muhsin, en gang PLOs militære leder og medlem av PLOs eksekutivråd, sa det enda tydeligere:
– Det er ingen forskjeller mellom jordanere, syrere og libanesere. Vi er alle del av én nasjon. Det er kun av politiske grunner at vi omhyggelig understreker vår palestinske identitet … eksistensen av en separat palestinsk identitet tjener kun taktiske formål. Grunnleggelsen av en palestinsk stat er et verktøy i kampen mot Israel.
Joseph Farah understreker at det siden 1947 overhodet ikke har vært reell fremgang i den såkalte fredsprosessen mellom araberne og Israel. Araberne vil ha alt. Uansett hvor mange innrømmelser Israel gjør, vil det aldri være nok.
Kjernen i konflikten
Den «palestinske sak» ble ikke skapt for å gi et folk selvstendighet, men for å frata jødene landet, selvstendigheten og livet. Så lenge denne taktiske oppfinnelsen fortsetter å bli behandlet som en hellig og urørlig sannhet i internasjonal politikk, vil det heller ikke finnes noen varig fred – bare nye krav, nye avvisninger og ny vold.
Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok!
