Javier Mileis tale til FNs generalforsamling onsdag vakte særskilt oppsikt på grunn av den argentinske presidentens ambisjoner for Falklandsøyene, som Argentina forgjeves forsøkte å erobre i en krig mot Storbritannia under militærdiktaturet i 1982.
Men talen hans inneholdt også et flengende generaloppgjør med FN selv. Organisasjonen «er blitt en ubrukelig organisasjon hvis eneste formål er å opprettholde en gjeng med dødelig arrogante parasitter som utgir seg for å være velmenende byråkrater», lød en av de kraftige salvene fra Milei.
FN har sviktet sitt eget mandat, mener han:
For 78 år siden erklærte denne forsamlingen at alle mennesker er født frie og likeverdige i verdighet og rettigheter – edle ord hvis ånd jeg fullt ut deler.
Med det for øye forpliktet den seg til å opprettholde folkeretten, forsvare nasjonenes suverenitet og tilby et forum der konflikter kunne løses gjennom samarbeid snarere enn umiddelbart med våpenmakt. Det var det opprinnelige formålet, den avtalen vi alle undertegnet.
Men i dag er det dessverre på tide å innrømme at denne hellige pakten i praksis er blitt brutt. Det vil si at den har blitt en ubrukelig organisasjon hvis eneste formål er å opprettholde en gjeng med dødelig arrogante parasitter, som utgir seg for å være velmenende byråkrater.
FN sviktet lot i stedet «kaos, vold og internasjonal terrorisme blomstre», sa Milei, og gikk videre til konsekvensene:
De påståtte forsvarerne av menneskerettighetene har gitt ly til blodtørstige diktaturer og regimer som steiner kvinner på gata. De har systematisk stemt mot Israel, samtidig som de har forholdt seg tause overfor islamsk terrorisme og folkemordet på kristne i Afrika.
Og som om ikke det var nok, bestemte en organisasjon som ble opprettet for å forsvare medlemslandenes territoriale suverenitet seg for å se den andre veien når det gjelder situasjonen på Malvinasøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene samt de omkringliggende havområdene.
Etter en lengre betraktning over Malvinas/Falklandsøyene gikk Milei over til å snakke om Argentinas verdivalg, som omfavnelsen av markedsøkonomien og den teknologiske revolusjonen.
Vi har også tatt et geopolitisk valg. Vi har utvetydig sluttet oss til Vesten, til USA og til Israel – land vi deler dype verdier og strategisk komplementaritet med. Det er derfor vi fordømmer angrepene fra det iranske regimet mot staten Israel.
Vi har utpekt den iranske revolusjonsgarden som en terrororganisasjon og fortsetter å søke rettferdighet for de to terrorangrepene som ble begått på argentinsk jord i 1992 og 1994.
Argentina vil samarbeide med verden, men på sine egne premisser, fortsatte Milei, som ikke levner FN noen større håp om en rolle der:
Herr president, akkurat som jeg har vist Dem hvordan FN sviktet i å gjøre det de skulle, vil jeg nå fortelle Dem hvordan de har utmerket seg i det ingen ba dem om å gjøre, og det de aldri burde ha gjort.
For ved siden av denne fiaskoen har de bygget opp et byråkratisk uhyre som er viet til å bestemme hvordan verdens folk og deres borgere skal leve.
Dette utgjør en merkelig blanding av anarki og tyranni, av maktesløshet overfor dem som bryter de mest grunnleggende reglene – som blodtørstige diktaturer og terrororganisasjoner – kombinert med orwellsk kontroll og pålegg overfor liberale demokratier som følger reglene.
Milei langet ut mot FNs agenda på mange arenaer:
Vi så dette med Millennium-agendaen. Vi så det med 2030-agendaen, med økonomisk regulering, kjønnsagendaer, miljøekstremisme og ukontrollert innvandring.
Og hver gang de mislyktes, i stedet for å revurdere modellen eller be om unnskyldning, satte de inn enda større innsats, slik de allerede gjør med 2045-agendaen, som – det sier jeg allerede nå – vil mislykkes.
Verdensorganiasasjonen fikk også gjennomgå for pandemihåndteringen, som han kalte en skam for FN:
Under pandemien satte FN-organer seg selv foran vitenskapelige bevis og nasjonenes suverenitet, og fremmet tvungne nedstengningspolitikker over hele verden som ødela arbeidsplasser, ødela utdanningen til hele generasjoner av barn og kostet livet til millioner av mennesker som døde alene uten grunnleggende medisinsk behandling.
Der noen hevder at det dreier seg om en feil i folkehelsepolitikken, ser vi et globalt eksperiment i sosial kontroll forkledd som vitenskap.
Mileis konklusjon er skånselsløs: – Når man fratar folk retten til å arbeide og forårsaker millioner av dødsfall, er det folkemord, sa den argentinske presidenten, som også kalte det psykologisk terror:
I årevis ble borgere over hele verden fortalt at de burde være redde. Redde for naboene sine, for luften de puster inn, for å forlate hjemmene sine. Den frykten var ikke bare en bivirkning. Den var det valgte virkemiddelet til regjeringen deres.
– Problemet er at selv om krisesituasjoner til slutt går over, frykten går over og livet går videre, så består institusjonene og maktstrukturene som ble opprettet under disse påskuddene, sa Milei.
Presidenten avsluttet talen sin med optimisme på vegne av ny teknologi som kunstig intelligens.
I dag har vi bygget maskiner som er i stand til å utføre oppgaver som for bare noen måneder siden virket utenfor vår rekkevidde. Der mange ser en trussel, ser vi en ny grense: kunstig intelligens, eller superintelligens, som Donald Trump sa, kan doble produktiviteten vår på en måte vi ennå ikke forstår.
Den kan forvandle økonomiene våre, medisinen vår, utdanningen vår, ja, til og med måten vi styrer på. Det krever forsiktighet, ja. Men forsiktighet betyr ikke frykt. Dessuten bør frykt under ingen omstendigheter automatisk føre til lydighet.
Derfor bør vi, når vi hører at staten bude kontrollere kunstig intelligens, huske på noe grunnleggende: Staten er ikke et abstrakt vesen. Den består av mennesker, tjenestemenn og byråkrater. Å gi den kontroll over innovasjon betyr å gi noen mennesker, i det beste og mest naive av tilfeller, makten til å begrense hva alle andre kan skape.
Milei maner til skepsis mot den formen for makt.
I århundrer har frykten for morgendagen blitt brukt som et argument for å innskrenke frihetene i dag, alltid med det samme løftet: Gi oss en del av friheten din, så skal vi beskytte deg mot denne nye trusselen. Vi skal anvende et annet prinsipp. I møte med usikkerhet foreslår vi besluttsomhet. I møte med frykt, mot. I møte med tilbakegang, ambisjon. Og i møte med resignasjon foreslår vi optimisme.
For kunstig intelligens er ikke geopolitisk nøytral. Vesten må lede utviklingen av denne teknologien for å sikre at den er i samsvar med våre grunnleggende frihetsorienterte verdier, nemlig respekt for liv, frihet, privat eiendom og begrepet menneskeverd. I den forbindelse deler vi fullt ut president Trumps visjon.
Norske medier har i det store og hele unnlatt å dekke Mileis FN-tale. Budskapet er ikke velkomment i bransjen.
