Vebjørn Selbekk er ikke konsistent. Han åpner et innlegg i Aftenposten med å fordømme undertegnedes uttalelser i Skogpodden: Han kjøper Filter Nyheters gjennomgang med hud og hår.
Document-redaktør Hans Rustads uttalelser om statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som en forræder og en quisling er ubehagelige, usanne og uakseptable. Punktum.
Det er Filternyheter som har foretatt en omfattende gjennomgang av innholdet i Rustads «Skogpod». Resultatet er rett og slett rystende lesning.
Et elementært krav i enhver tekstanalyse er at ord må sees i sin rette kontekst.
Et enkelt kontrollspørsmål: Hvorfor er det ingen andre som har reagert på skogpodden før nå? Den har surret og gått i flere år og er blitt stadig mer populær.
Har Selbekk overhodet lyttet? Han er en så travel mann at han neppe har lyttet mer enn sporadisk.
Det er de som blir følgere som vet hva poddene handler om. De har ikke reagert fordi ordene som faller, begrunnes.
Det gjør de ikke når norske journalister bruker dem. Da forvandles de til kasteskyts.
Selbekk har forsvart mitt medlemskap i Redaktørforeningen. Vel og bra. Men argumentasjonen er ikke konsistent.
Selbekk snakker også lett nedlatende om at redaktøren rusler rundt i skogen og snakker «med seg selv»?
En lett pesende Document-redaktør rusler rundt i skogen med bikkjene sine og prater om det som faller ham inn.
Den trofaste lytter forstår at Selbekk nå har vært innom mens red. har hatt luftveissykdom. Men «det som faller ham inn»? er en fornærmelse. Mot lytterne.
Dette er en ovenfra-og-ned-holdning jeg ikke hadde ventet fra Selbekk. Her fraskriver han skogpodden seriøsitet.
Den samme nedlatenheten går igjen i medienes fremstilling. De klarer ikke anerkjenne noe som ikke utgår fra dem selv.
Selbekk forstår ikke Skogpoddens verden og faller for fristelsen til å felle en hard dom og samtidig opphøye seg selv.
Men det publiserte resultatet av den verbale hundeluftingen er tidvis både ekstremt og forkastelig. Det kommer en stri strøm av ytterliggående karakteristikker av både norske toppolitikere og mediekolleger.
Hans Rustads verdensbilde er helt annerledes og mye mørkere enn både mitt eget og de øvrige medlemmene i Norsk Redaktørforening.
Jeg tror faktisk Rustad er helt alene om denne typen meninger blant oss 829 som har betalt kontingenten.
I det ene øyeblikk konstaterer Selbekk at vi er alene, for i neste øyeblikk å skrive at Redaktørforeningen er for konsensuspreget. Han må velge.
Norsk presses problem er ikke akkurat at vi har for stort meningsmangfold blant redaktørene.
Vi bør ta på alvor at en økende andel nordmenn ikke lenger forholder seg til, eller til og med bevisst unngår, redaktørstyrte medier.
Og en av grunnene er nettopp at vi oppfattes som for like. For politisk korrekte. At vi har de samme meningene. Eller at de alternative stemmene glimrer med sitt fravær.
Argumentasjonen innledningsvis slår i hjel denne karakteristikken: Mediene har appellert til at meningene til redaktøren er så hårreisende at de er «utafor». Selbekk sier begge deler. Er redaktøren tatt til nåde for mangfoldets skyld?
Ingen av journalistene går inn på argumentasjonsrekkene i hverken Skogpod eller vår redaksjonelle linje. Det tør de ikke. Her letter Selbekk litt på sløret: Tilliten til redaksjonsstyrte medier er fallende.
Men så kommer Selbekk med en avslutning hvor han sporer helt av.
Elin Floberghagen, generalsekretæren i Norsk Presseforbund, har en egen initiativrett til å bringe saker inn for Pressens Faglige Utvalg. Det hadde vært interessant hvis hun kunne tatt initiativet til å få behandlet noen av de verste uttalelsene fra den tidligere omtalte «Skogpod».
Her er Selbekk tilbake ved utgangspunktet: «De verste uttalelsene» skal inn for PFU. Med den politiske sammensetningen av PFU vet vi hva vi kan vente oss. Men jeg tror også PFU vil kvie seg for å ta opp hvorvidt Støre fortjener betegnelsen forræder.
Det Selbekk ikke forstår, er forskjellen på det talte og det skrevne ord. Det er to helt forskjellige domener.
Her innføres det i stedet en målestokk man kan måle ordene med. Innafor eller utafor?
Hvem skal levere målestokken?
Her slår Selbekk seg selv på munnen:
På meg virker dette som et ønske om en slags renselse av Norsk Redaktørforening. Nærmest en type eksorsisme. Fri oss fra Hans Rustad og alt hans vesen og alle hans gjerninger, for å parafrasere en tekst jeg kjenner godt.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/7pkAd9/redaktoerforeningen-taaler-et-medlem-som-hans-rustad
