Arrangøren kastet rapperen Macklemore ut av Ed Sheerans pågående turné. Reaksjonene gjør det klart at kun en fullstendig kapitulasjon vil tilfredsstille den keffiyeh-kledde «Free Palestine»-mobben.
Få av oss hadde forventet at Ed Sheeran skulle bli anklaget for å benekte folkemord. Men slik er den ondskapsfulle konformismen blant den pro-palestinske mobben: Selv Storbritannias mest harmløse og sirupsøte musikkeksport kan ikke få lov til å opptre for publikummet sitt i fred, skriver redaktør Tom Slater i Spiked Online.
Sheeran ble tvunget til å innlede konserten sin i Philadelphia lørdag med en forhåndsforberedt uttalelse:
«Jeg vil ta opp spørsmålet om hvor jeg står i situasjonen i Israel og Palestina, og om det at jeg holder denne konserten her i kveld, sier noe om hvor jeg står. Jeg har gjennom hele karrieren forsøkt å ikke være noen form for politisk kommentator, fordi jeg ønsker at musikken og konsertene mine skal handle om samhold, ikke splittelse, om menneskelighet, ikke politikk.»
Macklemore benyttet seg av sin opptreden som oppvarmingsartist på MetLife Stadium i New Jersey til å rope «Free Palestine». Han beskyldte Israel for «folkemord» fra scenen. Dette er den moderne versjonen av blodanklagen som Hamas-elskende aktivister bruker over hele Vesten for å demonisere Israel.
Dette førte til reaksjoner fra eieren av Gillette Stadium, Robert Kraft – som lenge har støttet Israel. Kraft innrømmer at han var involvert i beslutningen om å fjerne Macklemore.
Sheerans backing-band og flere andre artister har vist sin støtte til Macklemore ved å trekke seg fra turnéen. Dette til tross for at Sheeran i sin beklagelse ikke bare fremhevet 7. oktober og massakrene på blant annet Nova-festivalen som noe fryktelig, men deretter fortsatte med å betegne Gaza-krigen som «katastrofal, uberettiget og uforholdsmessig».
Det er sjelden at massakren på nesten 400 ravere på Nova i det hele tatt nevnes på amerikanske arenaer, noe som i seg selv sier mye. Det er nedslående at mange vestlige popmusikere ikke ser seg selv – eller sitt publikum – i de festglade ungdommene som ble massakrert av jihadister i Sør-Israel den dagen.
Denne kulten har spredd seg langt inn i den vestlige toppolitikken, her hjemme best symbolisert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som nektet kong Harald å vise sin medfølelse med ofrene ved å sende en kondolanse til Israel.
Man kunne kanskje tro at Sheerans fordømmelse av krigen i Gaza ville ha gitt ham litt pusterom. Det gjorde det ikke. Keffiyeh-folket er rasende over at han i det hele tatt våget å nevne de israelske ofrene, og at han nektet å si de magiske ordene «Free Palestine».
Zarah Sultana, som stitter i Underhuset og stiftet det ytterste venstrepartiet Your Party sammen med antisemitten Jeremy Corbyn, beskyldte Sheeran for å «stille folkemordet på lik linje med begge sider og på en eller annen måte fremstille seg selv som offeret». Hun avsluttet med å be Sheeran nyte sine blodige millioner.
Reading Robert Kraft’s script off a teleprompter, both-sidesing genocide and somehow casting himself as the victim in all of this. Spare us the crocodile tears.
Ed Sheeran is a coward. Enjoy your blood-soaked millions. https://t.co/XVUjxWJdsI
— Zarah Sultana MP (@zarahsultana) September 20, 2026
Alt dette bekrefter det som har vært klart i en stund – at «palestinianismen» nå er en sekt som maskerer seg som humanitær omsorg for befolkningen i Gaza.
Slater understreker at bruken av ordet sekt ikke er ment som en metafor. Han mener det bokstavelig. Det minner om LHBTQ-sekten, som krever at vi skal gjenta slagordene deres, som at transkvinner (altså menn) er de ekte kvinnene. De som avviker fra den ensidige fikseringen, skal fryses ut.
Dette er en sekt som kun mangler en karismatisk leder, skriver Slater, i hvert fall siden Israel Defense Forces tok knekken på Yayha Sinwar, som sto bak terroren 7. oktober.
Den pro-palestinske saken har for lengst mistet all fornuft. Den drives nå av rent, blindt hat. Hat mot den jødiske staten. Hat mot alle som forsvarer den, eller som nekter å gå med på at den skal utslettes. Hat mot jøder, hvis vi skal være ærlige, i mange tilfeller.
Selv Ed Sheeran slipper ikke unna uten å bøye seg for de vanvittige påbudene fra denne «omnicause». Dette er et politisk nyord som refererer til tendensen til å samle eller slå sammen flere ulike progressive politiske spørsmål til én enkelt, altomfattende pakkeløsning.
Den pro-palestinske kulten er kanskje i vekst, men det finnes millioner i Vesten som gjennomskuer mobben og dens fordommer.
Problemet er bare at denne gruppen ikke opptrer like opprørske, frittalende og ekstreme som Hamas-diggerne. Dessuten mangler de støtte fra de fleste medier og vestlige politikere.
Men som et gammelt uttrykk sier: Hevnen er en rett som smaker best når den serveres kald. Vi ser allerede tendensen i medier som mister stadig flere lesere og abonnenter, og resultatene i de tyske delstatsvalgene nå i september.
