Grok
Venstresiden har bedyret at selv om Document skulle bli kastet ut av Redaktørforeningen, behøver ikke dét å få noen konsekvenser for pressestøtten. Men nå har Aftenposten kommet på andre tanker. Tittel og ingress på Tonje Egedius’ artikkel sier alt: Document har fått 8,4 millioner i pressestøtte: Kaller statsministeren for «landsforræder». Medietilsynet vil ikke si om de vurderer å kutte pressestøtten til den kontroversielle nettavisen. Det avgjøres i disse dager.
Her kobler man et ladet begrep til pengestøtte. Man ser helt bort fra konteksten, også historisk. Eksempelvis hva den eliten Egedius er en del av, har brukt av ord og begreper opp gjennom tidene. Hvor mye blod det har kostet, hvor mange friheter.
Jack Posobiec kaller det Unhumans i sin bok: Den pesten som herjet i Europa i det 20. århundre, besto av både kommunisme, fascisme, maoisme og nazisme. Kommunismen drepte flest, og dén sitter fortsatt ved makten i verdens nest mest folkerike stat, og Canada og EU vil heller samarbeide med kommunistene enn med Trump. I samme ånd vil de heller at Iran skal vinne, enn at Trump skal lykkes.
Dette er et bakteppe til alt norske medier sier og skriver.
Egedius drar den forslitte visa om Redaktørforeningen for å komme til det store spørsmålet: Men hva med pressestøtte? Så går hun løs på direktøren i Medietilsynet.
Det er Medietilsynet som forvalter mediestøtteordningene. Mari Velsand har ikke svart på hva som skal til for å miste pressestøtten. Hun ønsker heller ikke å svare på hva hun tenker om at staten gir penger til en nettavis som sprer konspirasjonsteorier.
– Innholdet i publikasjonene er redaktørens ansvar, skriver hun.
Egedius vet at hun ikke vil få svar. Hun vet at Velsand ikke kan kommentere en prosess. Men hun ønsker å legge press, i likhet med alle journalistene som har tutet om kapp de siste dagene. De jager i flokk og er ikke beskjemmet av den grunn.
Men publikum synes å ha fått nok. Mediene faller i aktelse og sitter tilbake med en menighet som krymper.
Folk liker ikke maktmisbruk; de er selv utsatt for det daglig, og forstår at det er deres stemme mediene forsøker å kvele.
Derfor har folk strømmet til Document for å tegne abonnement den siste tiden.
Egedius satser på at gruppepress og gruppesolidaritet innad trumfer forpliktelsen overfor pressefriheten.
Men la det ikke herske noen tvil: Utfallet av denne saken – hvis det skulle gå så ille som Egedius & co. ønsker – vil forandre forholdet mellom publikum og mediene, og det er mediene som har kastet hansken.
Grok
