Innsidere prøver å skremme politikere og allmennheten. De siste dagene har skremselspropagandaen om kunstig intelligens nådd et høydepunkt.
Bak den siste formen for panikk står forskere som jobbet for Anthropic inntil nylig, og det hele startet med Jacob Coxon.
Han uttalte at både Anthropic og hovedkonkurrenten og OpenAI jobbet i et halsbrekkende tempo for å utvikle kunstig intelligens som «kan drepe oss alle innen utgangen av dette tiåret».
Iran forsøkte å bruke KI-modell fra USA for å angripe U.S. Navy
Det er som om Skynet er ferdig utviklet, og Terminator er blitt en realitet. Men en viss form for skepsis tvinger seg frem. Særlig siden advarslene kommer fra mediene som aldri så trusselen masseinnvandringen og klimahysteriet utgjorde.
Nå er flere medier samstemte, og hevder KI er en trussel. Dette er de samme mediene som elsket Al Gores film «An Inconvenient Truth» for tyve år siden, som spådde at Nordpolen skulle være nedsmeltet for mange år siden.
Gore ble tildelt Nobels fredspris i 2007 for sine fantasier. Den grove feilen skapte ingen kritiske reaksjoner i NRK, VG, Aftenposten og de andre regimemediene.
Frank Furedi advarer mot de evige ropene om ulv, ulv! i en artikkel i Spiked Online.
Det ser ut til at Coxons advarsel oppnådde den ønskede effekten. Trusselen som kunstig intelligens utgjør for menneskehetens eksistens, ble et dominerende tema i nyhetsbildet i de store mediene. Etter hvert som stadig flere KI-forskere offentlig bekreftet Coxons apokalyptiske uttalelse, ble mediene stadig mer opptatt av den trusselen denne teknologien angivelig utgjør for menneskehetens fremtid.
Vi er blitt advart mot utryddelse som følge av atomkrig, og da denne spådommen ikke realiserte seg, dukket klimahysteriet opp. Det finnes utallige slike panikkartede reaksjoner fra historien. Symaskiner, biler og lokomotiv ble i sin tid fremstilt som alvorlige trusler mot menneskeheten.
Boktrykking ble mottatt negativt på 1400-tallet fordi det ville frata de religiøse og politiske elitene deres strenge kontroll over informasjon og spredningen av ideer. Elitene har alltid fryktet tap av kontroll, noe Gro Harlem Brundtland bekreftet 600 år senere, da hun i 2018 sa: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».
I Norge skapte selv overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn panikk hos flere norske politikere. Einar Førde (Ap) advarte mot fargefjernsyn i Stortinget med det berømte sitatet: «Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar».
Kanskje folk som Førde savnet pausefisken, som var det første jeg glodde på i timevis da min far kom hjem med vår første TV i 1973. Svart-hvitt, selvfølgelig, den mikroskopiske TV-en kostet nesten en månedslønn.
Frykten for det nye
Dette gjelder for det meste av nyskapning: Ny teknologi skremmer vettet av folk uten analytiske evner. Man skal ikke utelukke at det finnes risiko med utviklingen, men det finnes også mottiltak. I mange tilfeller er det faktisk opp til oss selv:
Det er ingen som tvinger oss til å slutte å konversere med andre fordi man ikke klarer å legge fra seg mobilen. Ingen krever at du sitter i timevis foran TV-skjermen for å se på programmer som forvandler deg til en kunnskapsløs idiot. Personlige valg, selvkontroll og disiplin er fortsatt en mulighet.
Da datamaskiner og internett ble oppfunnet, fryktet vi at teknologien skulle erstatte oss. Og så er det den eldre filosofiske frykten for at menneskehetens egen intelligens kan bli årsaken til dens undergang. Hver gang blir en rasjonell vurdering av de potensielle risikoene skjøvet til side til fordel for en fortelling om en forestående apokalypse.
Man kan trøste seg med at i vestlige land som Norge, hvor gjennomsnittlig IQ har steget jevnt og trutt i hundrevis av år, går utviklingen nå i motsatt retning. Befolkningens IQ synker, og det samme skjer i andre vestlige land. Innvandringen har hatt betydning, men er ikke hele forklaringen. Dette får bli tema i en annen artikkel.
Frykten for KI stammer ikke fra vanlige folk. Dette er en toppstyrt mekanisme, ikke en grasrotbevegelse.
I 2014 sa Elon Musk til sine følgere på Twitter at kunstig intelligens potensielt er «farligere enn atomvåpen». Bill Gates fortalte millioner av sine følgere på Reddit at «jeg er enig med Elon Musk og noen andre i dette, og forstår ikke hvorfor noen ikke er bekymret».
Det sier seg selv at den påståtte frykten ikke hindret hverken Musk eller Gates i å fortsette utviklingen av KI for egen fortjeneste.
Dommedagsprofeter blir stadig mer populære. I 2024 skrev Politico at «ideelle organisasjoner støttet av teknologimilliardærer som advarer mot en KI-katastrofe, setter inn lobbyister i et forsøk på å presse Kongressen til å vedta lovforslag om AI-sikkerhet».
Det ble påpekt at to ikke-statlige organisasjoner «finansiert av tech-milliardærer nå driver direkte lobbyvirksomhet i Washington for å beskytte menneskeheten mot den påståtte risikoen for utryddelse som kunstig intelligens utgjør».
Et klima preget av alarmisme oppsto rundt den påståtte trusselen fra KI. Også her var bransjeinnsidere aktivt involvert i skremselskampanjen. Mrinank Sharma, tidligere leder for Anthropics forskningsgruppe for sikkerhetstiltak, offentliggjorde et avskjedsbrev der han advarte om at «verden er i fare». Zoë Hitzig, en tidligere forsker hos OpenAI, kunngjorde i februar sin oppsigelse i et essay i New York Times hvor hun henviste til «dype forbehold» om OpenAIs strategi.
Dystopien fortsatte. Matt Shumer, grunnlegger av OthersideAI, presenterte et katastrofalt fremtidsbilde i artikkelen «Something Big Is Happening» som ble markedsført som «et personlig notat til venner og familie uten teknologibakgrunn om hva KI begynner å endre».
Panikken skapte et elitenettverk av merkelige allierte, som senator Bernie Sanders og ledende kinesiske KI-eksperter tilknyttet Beijings departement for vitenskap og teknologi. Den «eksistensielle trusselen» fra KI krevde selvsagt et internasjonalt samarbeid. Nok en gang hevder The Talking Heads at FN kan redde oss fra en oppkonstruert trussel.
Som The Post bemerket:
Sosialister, Hollywood-fagforeninger, arrangørene av 6. januar-demonstrasjonen og kinesiske regjeringsrepresentanter står nå samlet i forsøket på å bremse den amerikanske KI-utviklingen under dekke av å redde menneskeheten.
Det er ingen tvil om at det finnes grunner til en sunn bekymring for visse aspekter ved utviklingen av KI-teknologi. Men at milliardærer, bransjeinnsidere og leiesoldater fra NGO-er engasjerer seg, er klare tegn på at det er noe annet på gang, som videreutvikling av tyranniet under statlig kontroll.
Det er sikkert ikke en tilfeldighet at dommedagsscenarioet fremmes av deler av Big Tech i forkant av massive markedsverdivurderinger. OpenAI og Anthropics advarsler om farene ved KI er i realiteten skjult skryt av hvor avanserte programmene deres er i ferd med å bli.
Dessuten, hvis panikkaktivistene klarer å nå målet om at KI skal reguleres av staten, vil dette hjelpe dem med å holde nye aktører på markedet unna. Det vil i praksis gi de allerede etablerte tech-gigantene mer kontroll over hele markedet.
I sikkerhetens navn kan de også skaffe seg makt og innflytelse, og diktere for staten hvordan KI kan brukes. Men jeg er neppe den eneste som bekymrer meg over en stat som kan utvide sin kontroll ved hjelp av KI, som gjør overvåkningen total.
Så det ligger langt mer bak den store panikken rundt KI enn det man ser ved første øyekast. Vi må møte skremselspropagandaen med en dose sunn skepsis.
Dette innebærer å være klar over de velkjente narrativene som KI-katastrofens spådommer spiller på. Og det innebærer å være klar over interessene og motivene til dem som sprer denne skremmende fortellingen. Først da vil vi kunne se klart – ikke bare risikoene ved KI, men også potensialet.
Personlig lider jeg av en dyp pessimisme om fremtiden, men min skepsis retter seg også mot propagandaen fra elitene. Man bør ikke svelge alle skrekkscenarier rått, særlig ikke når advarslene kommer fra folk som i flere tiår kontinuerlig har servert oss grove løgner.
Min holdning er mer som det en person skriver i kommentarfeltet:
«Jeg vil begynne å føle meg mye mer positiv til KI når Greta Thunberg bestemmer seg for å begynne å protestere mot det …»
Touché! Vi er nesten garantert å treffe blink hvis vi sikter i stikk motsatt retning i forhold til slike som Klima-Greta.
Man bør ikke ignorere trusselen, men møte den med en viss skeptisk intelligens og skaffe seg informasjon fra andre enn politikere, medier og milliardærer med åpenbare egeninteresser.
Det er også helt fint å innse at man ikke kan påvirke utviklingen, og at det derfor ikke gir mening å kaste bort tid som kan brukes på opplevelser og samvær med familie og venner, for å gjøre det beste ut av livet vi faktisk er tildelt på magisk vis.
For selv David Bowie tok feil i noen av sine dystopiske spådommer.
I heard telephones, opera house, favourite melodies
I saw boys, toys, electric irons and TVs
My brain hurt like a warehouse, it had no room to spare
I had to cram so many things to store everything in thereAnd all the fat, skinny people
And all the tall, short people
And all the nobody people
And all the somebody people
I never thought I’d need so many peopleWe’ve got five years, stuck on my eyes
Five years, what a surprise
We’ve got five years, my brain hurts a lot
Five years, that’s all we’ve got
Bowie ga ut låta «Five Years» i november 1971. Hans advarsel om apokalypse i løpet av fem år har ennå ikke blitt oppfylt, snart 55 år senere.
