Andrew Bailey, sentralbanksjef i Bank of England, har advart om en kraftig nedgang i de globale aksjemarkedene dersom KI-boblen sprekker.
Bailey uttrykte sin bekymring i et brev til G20-finansministrene, hvor han tar for seg de økonomiske konsekvensene dersom den gjeldsdrevne investeringsboomen innen KI begynner å rakne, skriver The Telegraph.
Han advarte om at de skyhøye gjeldsnivåene som er blitt brukt til å finansiere AI, «kan forsterke en fremtidig markedskorreksjon».
Et krakk for KI-selskaper vil koste investorene billioner av dollar over natten. Dette kan utløse en farlig kjedereaksjon dersom de deretter blir tvunget til å selge andre eiendeler. Faren er at hele aksjemarkedet da vil havne i en total nedsmeltning, slik at vi får oppleve en ny og om mulig langt verre finanskrise enn i 2007–2008.
Krisen vil være en ren katastrofe i en situasjon hvor de viktige økonomiene i Vesten allerede er preget av høy gjeld, industrielt forfall og elendig økonomisk vekst. Flere land som tidligere var økonomiske stormakter, som Tyskland, viser klare tegn til resesjon. Bailey uttrykker seg mildere i brevet, men mellom linjene ser man klart alvoret i advarselen, som også er omtalt av The Guardian og flere andre britiske medier.
«Den siste utviklingen har også gjort det klart for meg at mange jurisdiksjoner ikke har protokoller på plass for å håndtere utvikling, lansering og implementering av avanserte, banebrytende KI-modeller, noe som øker risikoen for finanssektoren og andre sektorer».
Bailey sa at de «banebrytende» KI-modellene «viser stadig mer sofistikert autonomi og problemløsningsevne, samt en evne til å utgjøre en trussel».
Slike modeller risikerer å destabilisere det «sterkt sammenkoblede» globale finanssystemet gjennom cyberforstyrrelser som «kan spre seg på tvers av jurisdiksjoner».
Risikoen forsterkes av at investorer låner enorme summer for å investere i et lite antall KI-selskaper og tilbydere av datasentre. Dette presser verdivurderingene av disse selskapene opp til astronomiske nivåer, og øker sannsynligheten for at boblen til slutt eksploderer.
Nvidia, som er verdt mer enn 5,2 billioner dollar, hentet nylig inn 500 milliarder dollar fra et konsortium av amerikanske banker og investorer for å finansiere sin investeringsbølge innen KI. Aksjekursen har steget med utrolige 850 prosent de siste fem årene.
Slike «overvurderte eiendeler» innen KI er en faktor som kan utløse en kraftig økonomisk nedgang, advarte Bailey.
«Markedene er fortsatt sårbare for en potensielt kaotisk korreksjon som kan spre seg over landegrensene. Problemet er ikke bare at investorene låner mer, men at gjeldsgraden samvirker med høye verdivurderinger og markedskonsentrasjon.»
Baileys advarsel kom samtidig med at Labour-regjeringen presenterte et fond på 100 millioner pund for å støtte britiske KI-startups. At myndighetene blander seg inn, vil av mange anses som nesten en garanti for at boblen snart er i ferd med å sprekke.
Internasjonalt samarbeid er løsningen
Alarmklokkene har også ringt hos fremtredende teknologer de siste ukene, og gjenspeiler Baileys tidligere oppfordringer til internasjonalt samarbeid for å håndtere de økende truslene fra KI. Som han sa til ledere i City:
«Ingen land kan stenge seg ute fra den grenseoverskridende naturen til systemene som er utbredt i dag.»
Det er vanskelig å se hvordan internasjonalt samarbeid skal ha noen positiv effekt. Slikt samarbeid ender som regel med at politikere nedsetter komiteer som skal kunne redusere trusselen.
Slike komiteer blir ofte fylt opp av klimahysterikere og folk som helt mangler relevant utdanning, erfaring og forståelse av de internasjonale aksjemarkedene, for ikke å snakke om forståelse av hvilke trusler og muligheter KI-satsingen utgjør.
I forrige måned ble et brev underskrevet av 1367 forskere og ingeniører ved banebrytende KI-laboratorier – hovedsakelig OpenAI, Anthropic og Google DeepMind. Brevet satte søkelyset på bekymringene til ingeniørene som jobber med teknologien hver dag. Også de ser på globalt samarbeid som en løsning.
«Det er en reell risiko for at kapasitetsutviklingen raskt tar fart ut over vår evne til å forstå eller kontrollere de resulterende systemene».
Også disse selskapene ser på globalt samarbeid som en løsning. I brevet ba de om støtte fra den amerikanske regjeringen til «en internasjonal innsats for å utvikle de tekniske og styringsmessige verktøyene som trengs for bevisst å regulere tempoet i utviklingen av automatisert kunstig intelligens».
Bailey sendte sitt brev i egenskap av hans rolle som formann for Rådet for finansiell stabilitet, som samarbeider med sentralbanker og regjeringer over hele verden. Bailey advarte også om at KI risikerte å utløse en bølge av cyberangrep som kunne lamme verdensøkonomien.
«Risikobildet er blitt ytterligere komplisert av fremveksten av banebrytende KI-modeller som viser stadig mer sofistikerte evner til autonomi og problemløsning, samt trusselkapasitet.
Banebrytende KI kan ha evnen til å endre cybersikkerhetsrisikoens hastighet, omfang og økonomiske konsekvenser i vesentlig grad, noe som kan undergrave markedets tillit til hele systemet.»
Mangel på cybersikkerhet kombinert med stadig mer avansert hacking kan utgjøre en stor trussel for det globale finanssystemet, som er svært tett sammenvevd. Med andre ord: Sprekker boblen i ett marked, vil hele verdensmarkedet bli påvirket i løpet av noen sekunder, og krisen kan forsterkes kraftig av panikken som da oppstår.
Dagens politikere kan forlenge krisen ved sin tro på at offentlig støtte kan løse alle problemer. Dette så vi etter børskrakket i mellomkrigstiden. Mange fremtredende økonomer, deriblant Thomas Sowell, mener USAs daværende president F.D. Roosevelt forlenget krisen i årevis med sin «New Deal», som faktisk økte konsekvensene av krisen etter at den ble iverksatt.
Green New Deal er basert på en løgn om at New Deal var en suksess
Også Friedrich Hayek var en sterk kritiker av New Deal, siden han anså offentlig innblanding i økonomien som en trussel mot individuelle friheter og et farlig skritt i retning av sentralisert økonomisk planlegging og totalitarisme.
Vi så det samme under finanskrisen i 2007–2008, hvor offentlig innblanding gjorde vondt verre. Tidligere president Joe Biden ville inn i denne klubben med sin ekstremt kostbare «Green New Deal», som var en kombinasjon av massiv offentlig innblanding i økonomien og klassiske klimatiltak som koster ekstreme summer, men som ikke fungerer.
Monsteret EU fullfører drømmen om den totalitære økonomien under full kontroll av det politiske tyranniet. Metodene er blant annet enorme mengder reguleringer samt gigantiske bøter overfor selskaper som ikke gjør akkurat det som Brussel-mafiaen kommanderer.
Det hadde nesten vært komisk hvis det ikke var så tragisk at EU i utgangspunktet ble startet for å fremme frihandel over landegrensene. Eller: Det var i det minste dette initiativtagerne fortalte befolkningen i Europa.
I det siste har vi sett eksempler på et nytt skrekkscenario hvor kunstig intelligens selv utvikler modeller som kan hacke seg inn i andre systemer. Den amerikanske tech-giganten Anthropic opplyste tidligere i sommer at selskapets KI-modeller på egen hånd hadde hacket seg inn i tre organisasjoner under et internt eksperiment.
Andre KI-selskaper, som OpenAI og Meta, har opplevd noe lignende. Hundre selskaper – blant andre Google, Microsoft, Anthropic, OpenAI, Mastercard og IBM – har nettopp offentliggjort et åpent brev hvor de advarer om at dagens sikkerhetstiltak er utilstrekkelige, og at angrepene på kritisk infrastruktur vil eskalere i løpet av de neste månedene.
Bailey sa at eksempler som dette bør fungere som en vekker for regjeringer over hele verden. Han påpekte også at de nåværende økonomiske risikoene er større på grunn av «sårbarheter i statsgjeldsmarkedene».
I praksis sier sentralbanksjefen at land som allerede er nedtynget i gjeld og uten vekst, ikke kan låne seg ut av problemene. USA alene har en statsgjeld på over 40 billioner dollar, og i tillegg kommer den enorme gjelden hos husholdningene og næringslivet. I Norge er staten styrtik, mens næringsliv og husholdninger er gjeldsslaver som skattes i hjel av en stat som opptrer som en motsatt Robin Hood, ved å stjele fra de fattige og gi til de rike.
Bailey advarte om at enkelte hedgefond ikke bare er eksponert mot KI-investeringer.
«I tillegg øker den voksende tilstedeværelsen av gjeldsfinansierte enheter, som for eksempel hedgefond i aksjemarkedene, som også er eksponert mot statsgjeld, omfanget av smitterisikoen.»
Her ser man tydelig tegn på hvordan en krise kan utløse en snøballeffekt som ender opp med et gigantisk og økonomisk dødelig snøskred.
Investorene er nok klar over trusselen, men så lenge kursene fortsetter å stige, vil de ikke trekke seg ut av markedet for tidlig. Noen få vil klare å treffe toppen, men historien viser oss at de fleste bommer.
Vestlig økonomi er langt fra forberedt på en økonomisk krise av slike dimensjoner, og konsekvensene kan bli meget alvorlige.
Det mest skremmende er uansett hvis utviklingen av kunstig intelligens går så langt at KI blir selvutviklende og fjerner seg fra menneskelig kontroll. Da kan man i teorien oppleve Terminator i virkeligheten.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
