Algerie har brutt de diplomatiske bånd til De forente arabiske emirater. De to landene har lenge hatt relativt normale forbindelser, men forholdet er gradvis blitt dårligere. Bruddet bryter med manges forestilling av den arabiske verden som én blokk og svekker forestillingen om en gullalder med global fred når verden, ifølge hadithene, forenes under islam før dommedag.
Algeries utenriksdepartement kunngjorde torsdag 10. september at landet hadde «uttømt alle muligheter» for å opprettholde forbindelsene med Abu Dhabi. Algerie anklager Emiratene for en rekke «provoserende og fiendtlige handlinger» og har gitt Emiratenes ambassadør i Alger 48 timer på å forlate landet.
– Emiratene har, til tross for gjentagne advarsler, videreført en politikk som truer våre interesser.
Emiratene sitter på penger
At Algerie velger å bryte forbindelsene nettopp nå, skyldes ingen enkelthendelse – for Algerie er det flere utviklingstrekk som til sammen har trådt over en grense. Algeriske myndigheter hevder å ha advart flere ganger, men det skal ha prellet av på Abu Dhabi, som har vokst til å bli en selvstendig geopolitisk aktør.
Emiratene sitter på penger. Gjennom investeringer i havner, energi, teknologi, diplomati og sikkerhetssamarbeid bygger de sin innflytelse i Midtøsten og også i Afrika.
For Algerie er dette en trussel. Landet har en stor befolkning, betydelige energiressurser og er en av Afrikas mektigste militærmakter. Det faller ikke i smak at andre makter forsøker å etablere innflytelse i dets nærområde, muslimer eller ikke.
Pragmatikk contra islam og regional makt
Emiratene uttrykker håp om at bruddet blir midlertidig og understreker at landet ønsker å bevare forbindelsene mellom de to landene, men bak diplomatiske formuleringer lurer en geopolitisk konflikt.
Emiratene har utviklet en utenrikspolitikk basert på pragmatikk og kan på samme tid samarbeide med Israel, USA, Russland og afrikanske regimer.
Algerie har på sin side holdt fast ved sin tradisjonelle utenrikspolitiske profil og legger mer vekt på statlig suverenitet, ikke-innblanding, islam, palestinaspørsmålet, støtte til frigjøringsbevegelser, anti Israel etc.
Algerie og Marokko brøt ifølge El País de diplomatiske forbindelsene i 2021. Marokko kontrollerer det meste av Vest-Sahara, men undergraves av Algeries støtte til Polisario, som kjemper for sahrawisk selvbestemmelse og har etablert Den sahrawiske arabiske demokratiske republikk.
For Marokko er Algeries brudd med Emiratene potensielt positivt. Emiratene er blant de arabiske land som tydeligst har støttet Marokkos territorielle krav i Vest-Sahara. Abu Dhabi har bygget ut sine økonomiske og politiske forbindelser med Marokko, blant annet ved å etablere et konsulat i den delen av Vest-Sahara som kontrolleres av Marokko.
For Algerie handler dette om maktbalansen i Maghreb.
Konsekvent støtte til palestinerne
Et annet grunnleggende skille mellom Algerie og Emiratene er forholdet til Israel. Emiratene normaliserte forholdet til Israel i 2020 gjennom Abraham-avtalene og har siden utviklet omfattende økonomiske, teknologiske og sikkerhetspolitiske forbindelser med Israel. Også Marokko har opprettet diplomatiske forbindelser med Israel i forbindelse med Abraham-avtalene som Donald Trump ikke fikk Nobels fredspris for – mens Algerie har gått motsatt vei.
Landet har konsekvent støttet palestinerne og nektet å etablere diplomatiske forbindelser med Israel. For algeriske myndigheter er Emiratenes stadig tettere samarbeid med Israel en del av en regional utvikling som truer deres posisjon.
President Abdelmadjid Tebboune sa i 2025 at Algeries forhold til Gulfstatene var godt – med ett unntak. Han navnga ikke unntaket, men referansen til Emiratene ble oppfattet som tydelig. Han anklaget «den aktuelle Gulfstaten» for innblanding i Algeries indre forhold og forsøk på destabilisering av landet.
Regjeringsvennlige algeriske medier har påstått at Abu Dhabi støtter Mouvement pour l’autodétermination de la Kabylie, en separatistbevegelse som av Algerie er klassifisert som en terrororganisasjon. Det er ikke dokumentert at Emiratene står bak eller finansierer bevegelsen, men anklagene viser hvor dypt mistilliten stikker.
Afrika syd for Sahara
Rivaliseringen mellom Algerie og Emiratene handler ikke bare om Nord-Afrika. Både Algerie og Emiratene ønsker å øke sin innflytelse i Sahel – området syd for Sahara.
Algerie betrakter seg selv som en sentral historisk regional makt og en viktig sikkerhetspolitisk aktør i Sahel. Landet har lange grenser mot Mali og Niger og har forsøkt å megle i konfliktene i regionen – mens Emiratene har bygget et nettverk av økonomiske, diplomatiske og sikkerhetspolitiske forbindelser i Afrika. Dette har skapt mistillit særlig etterat militærkuppene i Sahel har utfordret Algeries tradisjonelle innflydelse i regionen.
Det har også skåret seg mellom Algerie og Malis militærregime. Algerie ønsker stabilitet og er bekymret både for jihadistiske grupper og for separatistiske bevegelser blant tuaregene.
Algerie har i tillegg til å sende Emiratenes ambassadør på dør, besluttet å stenge luftrommet for UAE-registrerte sivile og militære fly. Kommersiell flytrafikk er unntatt frem til slutten av 2026.
Lenge til dommedag
I den siste tid skal det ifølge islam oppstå et eskatologisk paradisisk samfunn på jorden der islam får en dominerende, universell posisjon. Krig og fiendskap, misunnelse og hat tar slutt og menneskeheten, forenet under islam, går inn i en gullalder med fred og velstand før dommens dag.
Pr. idag kan med andre ord dommedag synes langt unna.
