En erfaren saksbehandler i det britiske innenriksdepartementet sier at asylsystemet er gjennomsyret av svindel, og at bare én av hundre asylsøknader han møter er reelle. Han beskriver standardiserte historier med falske dokumenter.
Varsleren, som omtales som «J», har i flere år arbeidet med å avgjøre asylsøknader for britiske Home Office og har ifølge The Times vurdert flere tusen saker. Stillingen tilsvarer i stor grad arbeidet som gjøres av saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) i Norge.
– I beste fall er én prosent av asylsøkerne reelle. Det finnes nesten ingen del av asylsystemet som ikke enten er utsatt for massiv svindel eller rett og slett fungerer svært dårlig, sier han til The Times.
Påstanden om én prosent står i sterk kontrast til den offisielle britiske statistikken. I 2026 frem til juni fikk 42.394 personer flyktningbeskyttelse etter 115.394 førstegangsvedtak, tilsvarende 38 prosent. I 2022 var innvilgelsesandelen 77 prosent.
«Pakkehistorier»
Varsleren forteller at saksbehandlerne stadig møter det de kaller «package claims» – asylhistorier som følger nærmest identiske manus. The Times skriver:
Han sa at han hadde møtt et stort antall irakiske kurdere som søkte asyl og som sa at de hadde vært i et forhold med datteren til statsministeren i Kurdistan-regionen. Tjenestemannen sa at det hadde blitt en «gjennomgående spøk» blant kolleger at antallet irakiske kurdere som sa at de var involvert med datteren til statsministeren var i «hundrevis».
Pakistanske asylsøkere skal på sin side ha levert en annen variant. Flere hundre menn skal ha hevdet at de var homofile og risikerte livet dersom de ble sendt tilbake til Pakistan. Et stort antall av dem opplyste samme mann som den homofile kjæresten. Han skal ha skrevet hundrevis av støttebrev som ble brukt som dokumentasjon i asylsakene.
Varsleren forteller også om grupper av pakistanske menn som fotograferte seg med armene rundt hverandre på den samme homofile nattklubben i Øst-London for å dokumentere sin seksuelle orientering. Her bidro offentlig ansatte med å hjelpe til med fotograferingen, ifølge BBC som undersøkte skandalen.
Politiske flyktninger som ikke kjenner politikken
Et annet mønster gjelder søkere fra Bangladesh. Mange har hevdet at de risikerer politisk forfølgelse fordi de har hatt sentrale verv i Awami League eller partiets studentorganisasjon. Men når saksbehandlerne spør dem om partiets politikk eller hva vervene deres faktisk innebar, skal mange være ute av stand til å svare på selv grunnleggende spørsmål.
Flere skal samtidig ha levert det varsleren beskriver som falske politidokumenter, der navnene på de samme dommerne, magistratene og stedene dukker opp igjen og igjen.
Stillbilde fra Sky News – Youtube
Britene har sett seg lei på at fransk politi slipper alle de illegale migrantene videre til Storbritannia:
Stillbilde fra Sky News – Youtube
Selv BBC viste smuglergjengene som importerer falske asylsøkere til Storbritannia. Britene vet at de som kommer ikke er reelle asylsøkere, men regjeringen viser ingen tegn til handling. Dette fører til at befolkningen selv tar saken i egen hånd slik de gjorde i Portsmouth søndag kveld.
Mener systemet gir tid til å konstruere historien
Varsleren som The Times har intervjuet retter også kraftig kritikk mot selve behandlingen av asylsøknadene. Ved ankomst gjennomføres først et kort innledende intervju. Det mer omfattende intervjuet kan komme måneder senere. Ifølge varsleren gir dette søkere tid til å skaffe rådgivning, dokumentasjon og en mer gjennomarbeidet historie før forklaringen blir prøvet grundig.
Hans forslag er enkelt: Asylsøkeren bør måtte forklare hele grunnlaget for søknaden med én gang.
– De burde ikke trenge tid til å forberede seg, fordi dette allerede skal ha skjedd med dem, sier han.
En halvtime å si ja – mange timer å si nei
Enda mer oppsiktsvekkende er beskrivelsen av insentivene internt i Home Office. Ifølge varsleren kan det ta omkring en halvtime å innvilge en søknad. Et avslag kan derimot kreve mange timers arbeid fordi saksbehandleren må tilbakevise påstandene i søkerens forklaring punkt for punkt. Han mener dette skaper en innebygget slagside i systemet til fordel for innvilgelse.
Han reagerer også på at ansatte skal ha blitt instruert om å omtale asylsøkerne som «customers» – kunder.
For varsleren illustrerer språkbruken et grunnleggende problem: Han mener de ansatte blir opplært til å betrakte oppgaven som å yte en tjeneste til søkeren, snarere enn å forvalte immigrasjonssystemet på vegne av landet.
Home Office avviser bildet
Det britiske innenriksdepartementet avviser at varslerens beskrivelse gir et riktig bilde av systemet. Home Office sier at hver asylsøknad vurderes individuelt av kvalifiserte saksbehandlere, og at både søkerens forklaring, dokumentasjon og informasjon om forholdene i hjemlandet inngår i vurderingen.
Departementet sier at det har etablerte prosedyrer for å kontrollere troverdigheten og avdekke svindel. Dersom svindel eller uriktige opplysninger oppdages, kan beskyttelsen trekkes tilbake.
Home Office viser samtidig til at innvilgelsesprosenten har falt kraftig – fra 77 prosent i 2022 til 38 prosent i år.
Ifølge britiske medier koster det nå rundt 2000 EUR for å krysse Den engelske kanal ved hjelp av menneskesmuglere.
