Italienske arkeologer har avdekket rester av et gammelt landskap under Den Hellige Gravs Kirke i Jerusalem som stemmer overens med beskrivelsene i Det nye testamente av stedet der Jesus ble korsfestet og gravlagt. Funnene er presentert i en foreløbig studie i det arkeologiske tidsskriftet Liber Annuus.
Utgravningene ledes av Francesca Romana Stasolla fra Sapienza-universitetet i Roma. De startet i 2022 i forbindelse med restaurering av kirkegulvet og fortsatte i 2025. Under kirken fant forskerne et forlatt steinbrudd, dyrkede områder med spor etter oliven- og vinranker, flere graver hugget direkte ut i fjellet og et landskap som kan beskrives som en blanding av gravfelt, have/jordbruksområde og gjeting/husdyrbeite.
Gravkirken, et av kristenhetens helligste steder
Dette passer med Johannes-evangeliet 19:41:
«Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven var det en ny grav hvor aldri nogen var blitt lagt i;»
Andre bibeltekster beskriver også at korsfestelsen skjedde nær Jerusalem, men utenfor byporten og at graven var hugget ut i fjell. Steinbruddet lå på Jesu tid nettopp utenfor de daværende bymurene.
Stasolla har uttalt at teamet har funnet «bevis for et landskap som er formet og brukt spesielt til begravelser og dødskult» sammen med små områder plantet med vinranker og oliven, i tråd med evangeliets omtale av et grønt område mellom Golgata og graven.
'True tomb' of Jesus Christ found after 2,000 years – and it matches the Biblical telling https://t.co/Obawtq89Ii pic.twitter.com/g1edsnd3Ak
— New York Post (@nypost) August 27, 2026
Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken og Gravkirken, ble oppført på 300-tallet under keiser Konstantin på et sted som allerede den gang ble ansett som Jesu korsfestelses- og gravsted. Et av gravkamrene ble bygget over av romerne under Hadrian før Konstantins folk fjernet de romerske strukturene og isolerte graven som et hellig sted.
Arkeologene understreker at funnene ikke beviser at det konkrete kammeret er Jesu grav. Det som er avdekket er et landskap som samsvarer med de topografiske og funksjonelle trekkene evangeliet beskriver – steinbrudd som ble tatt i bruk til jordbruk og begravelser.
– Den virkelige skatten vi avdekker er historien om menneskene som gjorde dette stedet til det det er ved å uttrykke sin tro her, sier Stasolla. Enten man tror på den historiske identifikasjonen eller ikke er det et objektivt faktum at generasjoner av mennesker har gjort det.
Gravkirken er et av kristenhetens helligste steder og tiltrekker millioner av pilegrimer årlig. Den tradisjonelle identifikasjonen av stedet har stått sterkt i nesten 1700 år. De nye funnene gir arkeologisk støtte til at området i det første århundre faktisk hadde den typen landskap som evangeliene beskriver – noe som styrker den tradisjonelle plasseringen uten å utgjøre endelig bevis.
Armenia is building what will be the largest statue of Jesus Christ in the world 🇦🇲✝️ pic.twitter.com/karGINnLkJ
— Trad West (@trad_west_) May 18, 2026
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.
