Eivind Trædal (MDG) skrev nylig et langt Facebook-innlegg om hvor krevende det er å være lokalpolitiker.

Han skildrer seg selv som en fritidspolitiker som ofrer kvelder, helger og tid med familien for lokaldemokratiets skyld. Han viser til at partiene sliter med å finne kandidater i kommuner som Utsira og Steinkjer, og klager over at folk spør «hvordan orker du» når han forteller at han er politiker.

Konklusjonen hans er at familien ikke kan være «fritt vilt» bare fordi han har et politisk verv. Det er et pussig standpunkt fra en mann som selv har vist liten interesse for andres privatliv når det passer ham dårlig.

Da FrP-rådgiver Hårek Hansen ble hemmelig avlyttet av TV 2 på en bar og kom med det som ble oppfattet som rasistiske uttalelser om pakistanere, mistet han jobben og medlemskapet i partiet samme dag. Det var altså en privat samtale, tatt opp i det skjulte uten samtykke. Trædal brukte saken til å slå fast at FrP har et rasismeproblem. Noen innvending mot selve metoden, at en manns private ytringer ble avlyttet og publisert, kom det ikke fra ham.

I sommer ble Trædal selv filmet, ikke i det skjulte, men helt åpent i det offentlige rom. En lokal FrP-politiker filmet ham mens han lånte morens hybridbil på ferie i Tvedestrand, og la ut klippet med kommentaren at MDG-Trædal «tar Norge i bruk med fossilbil». Bilen var altså en hybrid, ikke en fossilbil, men det stanset ikke Trædal. Han reagerte med sinne, kalte det et brudd på privatlivets fred, og vurderer nå politianmeldelse.

Så der har vi det. Et hemmelig opptak av en privat samtale, som knuste en manns karriere, var for Trædal en velkommen avsløring. Et åpent kamera på gata, som viste ham gjøre noe fullstendig dobbeltmoralsk, er et overgrep verdt en anmeldelse.
Prinsippene hans ser ut til å være avhengig av hvem som blir filmet.

Denne type dobbeltmoral og selvforherligelse ser vi til stadighet fra venstresiden i norsk politikk. Det til det kjedsommelige. Eivind Trædal er en noksagt person som ikke er spesielt intelligent, og som derfor burde forbigås i stillhet, men han er et godt eksempel på det janusansiktet vi ser fra venstrevridde.

Derfor får Trædal ikke bare nok en artikkel i Document, men også ukens kaktus, og den er meget fortjent!

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!