EU-parlamentet stemte torsdag for en ny returforordning som kan revolusjonere EUs håndtering av ulovlig innvandring. 389 representanter stemte for, 206 imot, og 32 avsto.

Loven åpner for at EU-land kan opprette deportasjonssentre utenfor EU, såkalte return hubs, og sende personer uten lovlig opphold dit. Det er ikke lenger et krav at de returneres til hjemlandet. Opphold i slike sentre kan vare i opptil to år, og de returnerte kan ilegges innreiseforbud til EU uten øvre grense.

Loven representerer det sterkeste politiske signalet om migrasjonskontroll som Europa har sendt på mange år.

Polen og Tsjekkia i front

Voteringen avslørte et tydelig geografisk mønster. De sentral- og østeuropeiske landene stilte seg nærmest unisont bak loven. Polen stemte 44 mot 3, Tsjekkia 20 mot 1 og Ungarn 17 mot 0. Romania, Latvia og Malta stemte også nærmest samlet for.

I vest var bildet mer blandet. Belgia stemte 5 for og 12 imot. Finland endte på 4 for og 8 imot. Irland og Luxembourg stemte også imot.

EPP og høyresiden danner flertall

Det europeiske folkepartiet (EPP) stemte sammen med høyregruppene for å få loven i havn. Det har skapt debatt internt i EPP, særlig etter at det ble kjent at samarbeidet delvis ble koordinert via en hemmelig WhatsApp-chat i komitearbeidet.

Franske EPP-representant François-Xavier Bellamy, som utformet lovteksten, formulerte det slik på X:

– Vi innfører et enkelt prinsipp: Den som kommer til Europa ulovlig, kan ikke bli værende.

Venstregruppene stemte imot og advarte om at loven sender folk til land de aldri har satt sin fot i. Grønne og sosialdemokrater løftet også frem at loven åpner for samarbeid med ikke-anerkjente regimer, inkludert Taliban, om returer av afghanske statsborgere.

Loven skal nå forhandles mellom Parlamentet og EUs medlemsstater. Ingen vesentlige forskjeller er ventet å skape problemer, og prosessen antas å gå raskt. Loven vil deretter implementeres nasjonalt.