Når hvite liv ikke betyr noe: Norsk presse og sørafrikanske flyktninger

Når hvite mennesker flykter fra vold og undertrykkelse, reagerer norske medier med hån og forakt, og fremstiller det som god gammeldags rasisme fra Trump. Norge har selv historiske bånd til koloniseringen og apartheid i Sør-Afrika. Hva om våre bønder fikk gårdene sine konfiskert eller ble drept?

Denne uken ankom 59 hvite sørafrikanere i USA som flyktninger, mennesker som flyktet fra hjem, jord og trygghet i et Sør-Afrika der voldsstatistikken er blant verdens verste. Disse menneskene har flyktet fra brutale overgrep, rasemotivert vold og en regjering som innfører lovverk for å konfiskere bøndenes jord uten kompensasjon.

Likevel velger norske medier, inkludert NRK og Aftenposten, å dekke nyheten på en nedlatende måte, som om hvite sørafrikanere ikke er verdige flyktningstatus og Trump gjør det fordi han er en god gammeldags rasist. Kommentarfeltet bekrefter vinklingen: «Trump er en god gammeldags rasist. Få ham vekk», skriver Inger.

De tåler ikke tanken på at hvite kan være ofre

I NRKs reportasje, «Trump-administrasjonen tok imot kvite sørafrikanske flyktningar», bagtelliserer journalist Fathia Mahmoud Farah volden, torturen og drapene som rammer bøndene og gjør saken til en politisk motivert kamp mellom Trump og Sør-Afrika. Hun bemerker at Trump har stanset nesten alle andre grupper med flyktninger, men har gitt hvite sørafrikanere flyktningstatus på rekordtid.

Mahmoud Farah bruker hermetegn rundt ordet «flyktningar» og setter spørsmålstegn ved hvorfor de i det hele tatt er flyktninger. Sørafrikanske myndigheter, de samme som innfører lover for å ta jord fra hvite bønder, får langt mer oppmerksomhet og sympati enn dem som flykter.

NRK-journalisten siterer Liv Tørres fra LOs internasjonale avdeling, som avfeier volden mot hvite som overdrevet og hevder at den volden går først og fremst ut over svarte sørafrikanere. Det finnes ingen offisiell statistikk, sier hun, som om realiteten ikke eksisterer. At AfriForum og andre grupper har dokumentert tusenvis av angrep og drap på hvite bønder over to tiår, er tydeligvis uvesentlig når offeret har feil hudfarge.

Tørres sier det virker ganske surrealistisk at hvite sørafrikanere får asyl, samtidig som mediedekningen av store, mørkhudede migrantgrupper til USA under Joe Biden har vært preget av empati og forståelse. Mantraet i Norge har jo vært at 50 ikke er nok, men når de er hvite, da er 59 for mye.

Artikkelen hevder også at påstanden om folkemord på hvite bønder er en konspirasjonsteori som lenge har eksistert, både blant de hvite sørafrikanerne som ønsker å innføre apartheid på nytt, men også blant høyreekstreme utenfor Sør-Afrika.

Politiker oppfordrer til massakre av hvite sør-afrikanere

Men da Julius Malema ropte «Kill the Boer» på et stadion, var det ikke en høyreekstrem konspirasjonsteori. Det var virkeligheten. Når Elon Musk, selv født i Sør-Afrika, advarer om rasediskriminering og forbud mot å lansere teknologi fordi han ikke er svart, så er det heller ikke høyreekstrem fiksjon.

Witkruis-monumentet på hovedbildet ovenfor er heller ikke en konspirasjonsteori, men viser korsene til 3.000 bønder som ble drept i Sør-Afrika.

Kjære amerikanere, her er sannheten som den sør-afrikanske regjeringen skjuler for dere, skriver «Slaughter» på X, som er svart og kommer fra landet.

Julius Malema, grunnleggeren av det politiske partiet EFF, det fjerde største partiet i Sør-Afrika, kan høres i denne videoen hvor han oppfordrer til massakre av hvite sør-afrikanere. Han utfører ikke selv de barbariske handlingene, men hans tilhengere gjør det.

Hvite sørafrikanere er under angrep i Sør-Afrika!

Dear Americans here is the truth, that the South African government is hiding from you! Julius Malema the founder of the EFF political party, the 4th largest party in South Africa can be heard in this video calling out for the slaughter of White South Africans.

He isn’t… https://t.co/XRrhE0LvC7 pic.twitter.com/G4e1g6A8iR

— Slaughter. (@BafanaSurprise) May 15, 2025

Denne mannen er også medlem av parlamentet og sier at for hver svart person vil de drepe fem hvite mennesker. De vil drepe barna, og de vil drepe kvinnene deres.

The people who are running South Africa are genocidal maniacs.

“For every one black person we will kiII five white people. We’ll kiII the children, we’ll kiII their woman”

This guy is in parliament. pic.twitter.com/xnT4TgjKea

— iamyesyouareno (@iamyesyouareno) February 3, 2025

Hva om de kom etter bøndene i Norge?

Vinklingen til Gunnar Kagge i Aftenposten er den samme. I stedet for å undersøke hvorfor sørafrikanere søker asyl, fokuserer han på Trumps påståtte motivasjon, insinuerer at han er rasist og gjør et unntak for hvite, noe som også antydes i overskriften «Trump vil ta imot flyktninger: Bare hvite fra Sør-Afrika». Det er som om mediene ikke tåler tanken på at også hvite mennesker kan være ofre.

At den sørafrikanske regjeringens målretter og diskriminerer hvite bønder har ingenting å si, for skal vi tro Kagge fortjener de det. Han nevner loven som gir mulighet til å ta fra bøndene eiendomsretten, men fremstiller det hele som en rettferdig korrigering av urett. Loven ble vedtatt i fjor etter flere års arbeid og målet med det er å avskaffe skjevheter som oppsto under apartheidregimet, skriver Kagge. For mange svarte bønder ble frarøvet sin gård.

Hva ville Kagge sagt om den sørafrikanske regjeringen og svarte mennesker bestemte seg for å komme til Norge og ekspropriere gårdene der, eller til og med drepe bønder. For norske interesser var faktisk i høyeste grad involvert i koloniseringsprosjektet i Sør-Afrika på 1800- og tidlig 1900-tallet, ifølge førsteamanuensis Erlend Eidsvik ved Høgskolen i Bergen.

Norge stod på sidelinjen under Europas kolonisering av resten av verden, men vi var nok ikke så nøytrale som mange liker å tro, skriver Forskning.no. Si det til aktivistene i media.

Kagge nevner den grove volden som fulgte landreformen i Zimbabwe, men ikke det faktum at lignende mønstre begynner å vise seg i Sør-Afrika. Voldtekter, ran i hjemmene, drap og tortur mot bønder omtales ikke. Det gis heller ingen plass til stemmene til de som faktisk har flyktet.

Hvite liv betyr ingenting for aktivistene

Aftenposten, NRK og andre mediers dekning av sørafrikanske flyktninger avslører en ubehagelig virkelighet i norsk presse: Menneskeverd vurderes ut fra hudfarge og ideologisk nytte. Ofre som ikke passer inn i det etablerte offerhierarkiet, blir neglisjert, latterliggjort eller avvist.

I stedet for å undersøke og belyse virkelige trusler mot en minoritet i et land med dyp sosial uro, gjør de narr av dem. Hvite mennesker kan bare være privilegerte. De kan ikke være ofre. Og dersom de likevel er det, skal det helst ties ihjel, eller latterliggjøres.

Når afghanske eller syriske flyktninger banker på døren, er empatien umiddelbar. Når de som banker på er hvite bønder fra Afrika, rammet av rasemotivert vold, snur plutselig sympatien. I stedet for å spørre hva de flykter fra, spør journalistene hvem som hjelper dem, og dømmer dem deretter.

Sannheten er at mange hvite sørafrikanere lever under ekstreme trusler. At de ber om asyl, er ikke uttrykk for «hvit privilegium», men et desperat rop om hjelp fra en befolkning som stadig oftere blir syndebukk i sitt eget hjemland. Hvite liv teller også, men bare ikke blant aktivistene i norske medier.

Tittelen på Katie Hopkins’ film forteller hva dette handler om. Se den!