Hans Rustad 
Norske myndigheter møter seg selv i døren på Svalbard. De legger ned den siste kullgruva av hensyn til klimaregnskapet, men glemmer at de er bundet av en forskrift som gir andre land rett til å starte opp igjen gruvedrift hvis Norge innstiller.
Det vil trolig skape spenninger hvis et annet land går inn og starter opp igjen gruvedrift, og ikke minst vil det være et enormt prestisjetap for norske myndigheter, men de har loven på sin side. Resultatet kan bli en undergraving av norsk autoritet på Svalbard.
Kullet på Svalbard er svært ettertraktet, da det benyttes i stålproduksjon.
Det er den tidligere sjefen for Store Norske, Robert Hermansen (86), som i et intervju med Klassekampen avslører at selv om norske myndigheter legger ned, kan andre land restarte gruvedriften.
Hermansen var styreleder for Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) i tolv år, og direktør i selskapet i ti år etterpå.
I et intervju med Klassekampen sier han at Bergverksordningen – som blant annet regulerer skattlegging, utvinning og rettigheter til ressurser på Svalbard – gir andre aktører mulighet til å overta felt når norsk drift opphører.
– Statseide Store Norske eier mange utmål på Svalbard. Disse vil selskapet miste når gruvedriften opphører, sier han.
Det er krav om arbeidsplikt for å beholde utmål.
Hermansen påpeker at det allerede er gjort interessante funn av både kull og andre mineraler på øygruppen. Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol har lenge signalisert at de vil utvide sin drift, mens kinesiske selskaper har forsøkt å kjøpe arealer med påviste mineralforekomster.
– Norge har fredet arealer for å hindre industriutbygging. Jeg tviler på at dette blir godkjent om land som har undertegnet Svalbardtraktaten ønsker å starte industri. De vil vise til kravet om likebehandling, sier Hermansen.
Ifølge ham ligger det nok kull i Operafjellet til 15–20 års drift. Dette er kull av en kvalitet som stålindustrien i Europa betaler godt for. (NTB)
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
