Det indiske rettssystems moderne struktur ble i stor grad formet under britenes kolonistyre i tiden fra 1858 frem til 1947. Det er basert på sedvanerett, men det har århundrelang historie og er et av de eldste og mest komplekse i verden.

Det omfatter både sentral- og delstatslovgivning og har en hierarkisk domstolsstruktur med høyesterett på toppen. 

Britene var der

Før kolonitiden hadde de ulike religiøse samfunnene – hinduistiske, muslimske, kristne etc. – egne rettstradisjoner. Med britene ble det etablert et rettssystem basert på britisk «common law». 

Dette ble utvidet og standardisert og la grunnlaget for mange av prinsippene, institusjonene og prosedyrene som fortsatt gjelder idag.

Grunnloven kom i 1950

Efter uavhengigheten i 1947 fikk India i 1950 en grunnlov som etablerte en sekulær og demokratisk republikk. Rettssystemet ble omformet til en uavhengig, sekulær demokratisk institusjon som garanterer rettssikkerhet, ytringsfrihet og likhet for loven.

Rettssystemet har utviklet seg fra et mangfold av lokale, religiøst baserte systemer via omfattende britisk innflytelse, til dagens sekulære og demokratisk funderte system som danner fundamentet for rettssikkerhet og demokrati.

Bare familierettslige spørsmål som ekteskap, skilsmisse, arv og adopsjon reguleres av særskilte lover for de enkelte trossamfunn og kan avvike fra det sekulære, sivile lovverket.

Hierarkisk domstolsstruktur

Øverste domstol og den endelige lovtolker er høyesterett.

En hierarkisk domstolsstruktur har flere fordeler: Den sikrer konsistens, gir rettssikkerhet og mulighet for overprøvning gjennom ankemuligheter og korrigerende mekanismer. Den binder lavere instansene til rettspraksis og presedens fra de øverste, noe som bidrar til konsekvent og forutsigbar lovanvendelse og mulighet til å rette opp feil i rettsprosessen.

På den annen side kan et omfattende, hierarkisk system bli tungvint, byråkratisk, tidkrevende og dyrt i drift. Anke og overprøvning krever ressurser i form av tid, økonomi og setter noen ganger den almindelige rettsoppfatning på prøve.

En dødsdømts overlevelse

Grunnen til at vi fattet interesse for rettssystemets uransakelige irrganger – i dette tilfelle det indiske –, er at vi kom over en notis om islamisten Mohd Arif, som erklærte India krig med mål å «frigjøre» Kashmir og gjøre det til islamsk territorium.

I 2000 angrep den islamske terrororganisasjonen Lashker-e-Toiba soldatene som voktet Lal Quila, Det røde fort, i Delhi. 

Lal Quila var inntil uavhengigheten kontrollert av den britiske hær, men da India efter uavhengigheten overtok fortet, ble det i folkets bevissthet et symbol på britenes nederlag.

Tre soldater som var stasjonert i og rundt Det røde fort, ble drept under Mohd Arifs kommando.

Dømt til døden i 2005

Den hovedansvarlige for angrepet på Lal Quila var Mohd Arif. Han ble arrestert efter fire dager. Han ble, efter fem år i rettssystemet, dømt til døden i 2005.

2007

To år senere stadfestet en høyere rettsinstans den lavere rettsinstans’ kjennelse. Vi er da kommet til 2007.

2011

Derefter brukte høyesterett fire år på å opprettholde den samme kjennelse. Vi er da i 2011.

2014

Ett år senere avviste samme høyesterett første begjæring om gjenopptagelse i 2012. Derefter brukte den ytterligere to år på å avvise annen begjæring om gjenopptagelse. Da er vi kommet til 2014.

I september 2014 avgjorde et konstitusjonelt utvalg i høyesterett at alle saker hvor høyesterett hadde idømt dødsstraff, skulle behandles av et eget panel bestående av tre dommere.

Dermed var Arif igjen berettiget til ny behandling av gjenopptagelsesbegjæringen han hadde inngitt.

2022

Det tok åtte år før høyesterett igjen avviste en gjenopptakelsesbegjæring. Og da nærmer vi oss dagens samtid, vi er i 2022. 

2024

Med avvisningen i hånden sendte Arif en begjæring om nåde til Indias president. Den ble avvist 12. juni 2024. 

Heller fengsel enn jomfruer

24 år efter å ha drept tre soldater og fått en dødsdom for det, venter Arif fortsatt på sine 72 jomfruer. 

Kjøp
«Et konservativt manifest»
av Jordan Peterson!

Kjøp
«Veien fra ateismen til det totalitære»
av Olavus Norvegicus.
Eboken kan du kjøpe her.