Belgia vil som formannsland i EU sørge for at EU formelt vedtar å innlede medlemskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova før Ungarn overtar formannskapet 1. juli.

Samtidig timer man budskapet slik at fredskonferansen i Sveits får seg en boost.

Enigheten er en moralsk støtteerklæring til begge land, spesielt Ukraina, ettersom den ble kunngjort dagen før den ukrainske fredskonferansen starter i Sveits, og som skal pågå til søndag. Der er hensikten å samle størst mulig internasjonal støtte til Ukrainas fredsplan og som omfatter full uttrekking av russiske styrker fra ukrainsk territorium.

Belgia og EU-kommisjonen har vært ivrige på å få i stand en enighet før Ungarn, som er skeptisk til ukrainsk medlemskap, overtar det roterende seks måneder lange presidentskapet fra 1. juli.

En annen måte å si det på er at EU og Nato er mobilisert i et politisk og militært prosjekt: Å utvide EU og Natos grenser helt opp til Russlands. Russland varslet i 2008 at dette var en rød linje. Fredskonferansen skal mobilisere internasjonal støtte for Ukrainas syn.

EU-kommisjonen ga sist uke beskjed om at kravene til forhandlinger er oppfylt.

Men Georgia blir ikke invitert. Georgia har vedtatt en lov mot utenlandsk påvirkning av mediene som EU og Nato fordømmer. Men et at Nato-land som Norge vedtar selv en lov som gjør det mulig å etterforske og tiltale medier for å være utenlandske påvirkningsagenter. Politikken reduseres til maktkamp.

Stoltenberg er med å koordinere sikkerhetspaktene Ukraina inngår med enkelte Nato-land slik at terskelen senkes for Nato-medlemskap.

Men Ungarn er en upålitelig aktør.

Også i forhold til fastfrysing av russiske midler i Vesten på hele 300 milliarder dollar. Denne sperringen må fornyes hver 6. måned og det krever enstemmighet. Ungarn kunne blokkere fornyelsen slik at russerne ville få frigitt pengene. Teoretisk.